Timepris og salærsats: slik vurderes juridiske kostnader

Hva den offentlige salærsatsen er

Den offentlige salærsatsen er timeprisen staten betaler når den dekker juridisk hjelp, for eksempel ved fri rettshjelp, oppnevnt forsvarer og bistandsadvokat. Satsen fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet og justeres jevnlig. Gjeldende sats står på regjeringen.no.

I saker der staten betaler, gjelder egne regler om hvordan tiden regnes og om reisefravær, og salæret kan settes ned hvis det er brukt lengre tid enn rimelig og nødvendig. Dette gjelder for eksempel ved fri rettshjelp. Selskapene i personskadeoppgjør er ikke bundet av disse reglene, men tenker ofte på samme måte om tidsbruk.

Satsen ligger under det mange tar i timepris i det private markedet. Den er laget for oppdrag der staten betaler, og den gjelder ikke direkte for personskadeoppgjør mellom deg og et forsikringsselskap. Likevel dukker den ofte opp når timepris for juridiske kostnader ved personskade skal vurderes.

Hvordan selskapene vurderer timeprisen

Det finnes ingen lovbestemt timepris i personskadeoppgjør. Utgangspunktet er at du har krav på dekning av rimelige og nødvendige utgifter, jf. skadeserstatningsloven § 3-1. Hva som er rimelig, avgjøres konkret.

I praksis har selskapene egne retningslinjer for hvilken timepris de godtar. Den offentlige salærsatsen kan være et sammenligningsgrunnlag, men selskapene bruker ikke nødvendigvis samme nivå. Spør selskapet hvilken sats det bruker i din sak, helst før arbeidet starter.

Timeprisen du avtaler med den som bistår deg, binder ikke selskapet. Er avtalt salær høyere enn det selskapet dekker, er det du som skylder mellomlegget.

Når en høyere timepris kan godtas

En høyere timepris må begrunnes ut fra saken. Momenter som trekker opp, er blant annet:

• store beløp, for eksempel tap av inntekt i mange år framover
• vanskelige medisinske spørsmål, som årsakssammenheng ved nakkeskader eller lette hjerneskader
• behov for særlig erfaring med beregning av framtidig tap
• mye arbeid på kort tid, for eksempel fordi en frist er nær

En sak om sykmelding i tre måneder og full tilfriskning gir sjelden grunn til mer enn normal sats. En sak der en ung person er blitt varig ufør, kan gjøre det. Det samme kan gjelde når selskapet selv har brukt mye ressurser på saken, for eksempel egne sakkyndige og flere runder med innsigelser.

Antall timer teller like mye som timeprisen

Mange tvister handler mindre om timepris og mer om tidsbruk. Selskapet vurderer om hver post var nødvendig. Typiske kutt gjelder dobbeltarbeid ved bytte av rådgiver, intern møtetid, gjentatte gjennomganger av de samme dokumentene og arbeid med krav som aldri ble fremmet.

Spesifiserte timelister er derfor viktigere enn en god begrunnelse for timeprisen. Uten dem må selskapet gjette, og da blir kuttet gjerne større.

Reiser, utlegg og merverdiavgift

I tillegg til timene kommer ofte utlegg. Det kan være kopier av journaler, legeerklæringer, sakkyndige vurderinger og reiser. Slike utgifter dekkes etter regning når de var nødvendige, og bør stå som egne poster med kvittering.

Reisetid vurderes strengere enn vanlige timer. Har du valgt en rådgiver langt unna, kan selskapet mene at reisetiden ikke var nødvendig, særlig når møtene kunne vært holdt digitalt.

Er du privatperson, kan du ikke trekke fra merverdiavgift. Avgiften er da en del av utgiften din, og den dekkes sammen med salæret når selve salæret dekkes. Driver du næringsvirksomhet med fradrag for merverdiavgift, og saken gjelder virksomheten, kan det stille seg annerledes.

Timepris når saken går til retten

Når saken står for domstolen, er det retten som fastsetter sakskostnadene. Etter tvisteloven § 20-5 skal full erstatning dekke alle nødvendige kostnader. Retten legger vekt på om det var rimelig å pådra kostnadene ut fra sakens betydning. Retten er ikke bundet av den offentlige salærsatsen, og vanlige markedspriser godtas ofte når arbeidet var nødvendig.

Kostnadsoppgaven til retten skal vise timer og beløp for hvert stadium av saken. Retten prøver også poster som motparten har godtatt. Det er altså ikke nok at forsikringsselskapet sier seg enig.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen lovbestemt timepris for juridiske kostnader ved personskade utenfor rettssaker.
• Den offentlige salærsatsen fastsettes av departementet og brukes ofte som sammenligning.
• En høyere timepris må begrunnes med sakens størrelse, vanskelighetsgrad eller behov for særlig kompetanse.
• Antall timer vurderes for seg, og spesifiserte timelister gjør det lettere å få dekning.
• I retten avgjøres kostnadene etter tvisteloven § 20-5, der spørsmålet er om de var nødvendige.