Har tilkallingsvikarer krav på arbeidsplan?
Nei, som tilkallingsvikar har du normalt ikke krav på en arbeidsplan som viser vakter langt frem i tid. Plikten til å lage arbeidsplan i arbeidsmiljøloven gjelder arbeid som allerede er avtalt, og en tilkallingsvikar har ingen fast arbeidstid ut over vaktene hun sier ja til. Vakter du har takket ja til, er likevel avtalt arbeid, og de skal stå i oversikten over arbeidstiden. Arbeidsavtalen skal dessuten si at arbeidstiden varierer, og hvordan du får vite når du skal jobbe.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva arbeidsplanen er, og hvem den gjelder for
Etter arbeidsmiljøloven § 10-3 skal arbeidsgiver lage en arbeidsplan når de ansatte jobber til ulike tider på døgnet. Planen skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte skal jobbe. Den lages i samarbeid med de tillitsvalgte, og skal som hovedregel drøftes med dem senest to uker før den tas i bruk.
Planen er laget for de ansatte som har en avtalt arbeidstid, enten full stilling eller en fast deltidsstilling. Den fordeler timene de allerede har krav på og plikt til å jobbe.
En tilkallingsvikar har en annen avtale. Du har ingen fast stillingsprosent, og du får tilbud om vakter når det er behov, for eksempel ved sykdom eller ferie. Du har vanligvis heller ingen plikt til å si ja. Det finnes derfor ingen avtalt arbeidstid som arbeidsgiver kan fordele i en plan. Loven gir deg ikke krav på å få vakter satt opp en viss tid i forveien.
Det arbeidsavtalen må si om tilkallingsvikar og arbeidsplan
Selv uten plan har du rett på en skriftlig arbeidsavtale. Etter arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav j skal avtalen opplyse om lengde og plassering av arbeidstiden. Skal arbeidet utføres periodevis, eller vil arbeidstiden variere, skal avtalen si det. Den skal også «fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres».
For en tilkallingsvikar betyr det at avtalen bør si noe om hvordan vakter tilbys og fordeles. Det kan for eksempel være at vakter legges ut i et vaktsystem, at du får en melding på telefonen, eller at leder ringer når det oppstår et behov. Står det ingenting om dette, oppfyller ikke avtalen lovens krav.
Avtalen skal også beskrive ordninger for vaktendringer (bokstav m). Gjelder det en tariffavtale for arbeidsplassen, kan arbeidsgiver vise til den.
Når du har sagt ja til vakter
En vakt du har takket ja til, er avtalt arbeid. Du har plikt til å møte, og arbeidsgiver har plikt til å betale for den. Mange arbeidsplasser legger slike vakter inn i den samme vaktplanen som de faste bruker. Da kan du se hvilke vakter du har tatt, og kollegene vet hvem som kommer.
Reglene om arbeidstid gjelder deg fullt ut på vaktene. Du skal ha minst 11 timer fri mellom to arbeidsperioder (§ 10-8), og arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid er overtid. Har du flere vakter samme uke, teller alle timene med. Arbeidsgiver skal også ha en oversikt over hvor mye du har jobbet (§ 10-7). Den oversikten har du nytte av hvis det blir uenighet om lønn eller om hvor mye du har jobbet over tid.
Hva som skjer hvis arbeidsgiver vil ta fra deg en vakt du allerede har sagt ja til, avhenger av avtalen og av eventuell tariffavtale. Utgangspunktet er at en avtale er bindende for begge parter.
Mariam og vaktene i vaktsystemet
Mariam studerer og er tilkallingsvikar på et sykehjem. Arbeidsavtalen sier at hun får tilbud om vakter gjennom vaktsystemet, og at hun selv velger hvilke hun vil ta. Hun har ingen fast stillingsprosent.
Før eksamen ber Mariam lederen om å få vite hvilke vakter hun skal ha de neste seks ukene. Lederen svarer at det ikke finnes noen slik plan for vikarene. Vakter legges ut når noen er syke eller har ferie.
Det er i tråd med loven. Mariam har ikke krav på en plan, fordi hun ikke har avtalt arbeidstid som skal fordeles.
I mars tar Mariam tre vakter som ligger ute. De vises nå i vaktplanen med navnet hennes. To dager før den første vakten spør lederen om hun kan bytte til en nattevakt. Mariam sier nei, fordi hun har forelesning neste morgen. Hun har sagt ja til en dagvakt, og det er den som er avtalt. Lederen finner en annen vikar til natten.
Når tilkalling egentlig er fast arbeid
Noen tilkallingsvikarer jobber så mye og så jevnt at ordningen i praksis ligner en fast stilling. Arbeidsmiljøloven bygger på at ansatte skal ansettes fast, med et reelt stillingsomfang (§ 14-9 første ledd). Har du jobbet jevnlig over lang tid, kan du ha krav på fast ansettelse etter de vanlige reglene. Da vil du også få en avtalt arbeidstid og plass i arbeidsplanen på linje med de andre.
Les mer i artikkelen om tilkallingsvikar uten vakter, som tar for seg når du regnes som ansatt.
Hva du kan gjøre for å få mer forutsigbarhet
- Be om å få avtalen din skriftlig hvis du ikke har den, og sjekk at den sier hvordan vakter tilbys.
- Spør om vikarene kan få se ledige vakter for en lengre periode av gangen. Det er ikke et lovkrav, men mange arbeidsplasser gjør det likevel.
- Ta skjermbilde eller kopi av vakter du har takket ja til.
- Før din egen oversikt over timene, slik at du kan sammenligne med lønnsslippen.
Kort oppsummert
- En tilkallingsvikar har som regel ikke krav på arbeidsplan for vakter som ikke er avtalt.
- Arbeidsavtalen skal si at arbeidstiden varierer, og hvordan du får vite når du skal jobbe.
- Vakter du har sagt ja til, er avtalt arbeid, og reglene om hvile og arbeidstid gjelder.
- Jobber du jevnt over lang tid, kan du ha krav på fast stilling og vanlig plass i planen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.