Tilbud eller oppfordring til å gi tilbud: forskjellen forklart
Et tilbud er en konkret erklæring som binder den som gir det når mottakeren sier ja. En oppfordring til å gi tilbud binder ingen, men inviterer motparten til å komme med et tilbud selv. Annonser, prislister og nettsider regnes normalt som oppfordringer. Skriver du «uten forbindtlighet» i en henvendelse, er den etter avtaleloven § 9 en oppfordring, men du må gi beskjed uten ugrunnet opphold hvis du ikke vil ha et tilbud som kommer som svar.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tilbud eller oppfordring til å gi tilbud: hva er forskjellen?
Forskjellen avgjør hvem som til slutt sier det endelige ja. Hvis du sender et tilbud, kan motparten binde deg med en aksept. Hvis du sender en oppfordring, er det motparten som kommer med tilbudet, og du velger fritt om du vil si ja.
Et tilbud har tre kjennetegn. Det er konkret, slik at mottakeren kan se hva avtalen går ut på: hva, hvor mye og til hvilken pris. Det er rettet mot en bestemt mottaker eller en avgrenset krets. Og det viser at avsenderen vil være bundet hvis mottakeren sier ja. Mangler ett av disse, er det oftest en oppfordring.
Reglene står i avtaleloven kapittel 1, der § 9 er den eneste som sier noe direkte om oppfordringer. Om forskjellen mellom tilbud, anbud og prisoverslag finnes en egen forklaring i tilbud, anbud og prisoverslag.
Prislister, annonser og nettsider
En prisliste som sendes til alle kunder, en annonse i en bransjeavis og en produktside på nettet er normalt oppfordringer. Avsenderen har ikke tatt stilling til hvor mange han kan levere, til hvem eller når. Skal alle som ringer, kunne kreve levering til listeprisen, kan han komme i en umulig stilling. Dette er en alminnelig oppfatning og ikke en regel som står i loven, så resultatet kan bli et annet hvis annonsen er helt konkret.
Det er derfor annonser som «Kun 4 stk igjen, 2 900 kr, først til mølla» kan komme nærmere et tilbud enn en generell katalogpris. Det samme gjelder en nettside som er bygget slik at en bestilling umiddelbart blir en handel. Her må man se på hva avsenderen faktisk har sagt og på hva mottakeren har grunn til å tro.
Et skriftlig anslag er heller ikke alltid et tilbud. «Vi regner med rundt 80 000 kroner» er en prisopplysning, ikke et tilbud om en fast pris.
«Uten forbindtlighet»: avtaleloven § 9
Har noen i en henvendelse som ellers ville vært et tilbud, tatt med «uten forbindtlighet», «uten obligo» eller lignende, er henvendelsen ikke et tilbud, men en oppfordring til å gi tilbud.
Loven har her en regel som mange overser. Kommer det et tilbud inn innen rimelig tid fra noen henvendelsen er rettet til, og mottakeren må gå ut fra at tilbudet er fremkalt av henvendelsen, skal han uten ugrunnet opphold gi tilbyderen beskjed hvis han ikke vil akseptere. Gjør han ikke det, regnes tilbudet som akseptert.
Det betyr at «uten forbindtlighet» ikke gir deg fritt spillerom. Svarer en kunde med en konkret bestilling, og du verken avslår eller svarer, kan du ha inngått en avtale ved å tie.
Randi og Sigrid
Randi driver Randi Foto og Trykk. Hun sender en e-post til ti kunder: «Vi har ledig kapasitet i november. Trykk av 500 brosjyrer koster normalt 6 200 kroner. Uten forbindtlighet.» Dette er en oppfordring.
Sigrid, markedssjef i et lokalt reiseselskap, svarer: «Vi bestiller 500 brosjyrer i A5 slik at de er levert 20. november. Pris 6 200 kroner.» Det er et tilbud fra Sigrid, fremkalt av Randis henvendelse.
Randi har ikke tid. Hun leser e-posten tre uker senere, og tenker at siden hennes egen e-post var «uten forbindtlighet», har hun ikke forpliktet seg. Det stemmer ikke. Etter § 9 skulle hun uten ugrunnet opphold ha sagt fra at hun ikke ville akseptere. Sigrid har kunnet gå ut fra at bestillingen ble regnet som akseptert.
Hadde Randi derimot svart samme dag: «Vi rekker dessverre ikke dette, beklager», var saken avsluttet.
Hvordan du avgjør om det er et tilbud
Still disse spørsmålene til en melding du har sendt eller mottatt:
- er innholdet så konkret at motparten kan si bare «ja» og få en ferdig avtale?
- er meldingen rettet til deg eller en liten krets, eller er den sendt bredt?
- står det noe som «uten forbindtlighet», «med forbehold» eller «kan endres»?
- har avsenderen sagt noe om frist for svar, antall som kan leveres eller hvem som får?
- hva ville en vanlig mottaker i bransjen ha forstått?
Er du i tvil, ta svaret som om det kan være et tilbud. Er du avsender, og du bare vil lufte et prisnivå, skriv at det er en prisopplysning, og at du kommer tilbake med tilbud.
Hvorfor det betyr noe i praksis
Er det et tilbud, løper det en akseptfrist. Har avsenderen oppgitt en frist, må svaret ha kommet frem før den er ute (§ 2). Uten frist må svaret komme innen den tiden avsenderen måtte regne med (§ 3). Ved en oppfordring løper det ingen slik frist, fordi det ikke finnes noe tilbud å akseptere. Hvordan et tilbud binder, er forklart i hva er et bindende tilbud.
En aksept som endrer vilkårene, er et avslag og et nytt tilbud (§ 6). Hvis du svarer på en prisliste med «ja, men til 10 prosent lavere pris», har du altså selv gitt et tilbud, og det er den andre som bestemmer om han vil si ja.
Avsenderen av et tilbud kan trekke det tilbake så lenge tilbakekallet kommer frem før eller samtidig med at mottakeren får kjennskap til tilbudet (§ 7). Det gjelder ikke oppfordringer.
Kort oppsummert
- Et tilbud er konkret, rettet mot en mottaker og binder avsenderen når mottakeren sier ja.
- Tilbud eller oppfordring til å gi tilbud: annonser, prislister og nettsider er normalt oppfordringer.
- «Uten forbindtlighet» gjør en henvendelse til en oppfordring (avtaleloven § 9).
- Kommer det et tilbud som svar, må du uten ugrunnet opphold si fra hvis du ikke vil ha det. Ellers regnes det som akseptert.
- En aksept med endringer er et nytt tilbud.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.