Kan testamentsfullbyrderen ta betalt av boet?

Hva testamentsfullbyrderen er satt til å gjøre

Den som lager testament, kan peke ut en bestemt, navngitt person som skal gjennomføre skiftet. Det er testamentsfullbyrderen, og hjemmelen er arveloven § 99. Skifte er oppgjøret der gjelden betales og arven deles ut.

Utpekingen binder ikke arvelaterens livsarvinger (barn og andre etterkommere), ektefelle eller samboer med arverett. De kan si nei til en testamentsfullbyrder. Utpekingen hindrer heller ikke at en arving krever offentlig skifte.

I særlige tilfeller kan retten bestemme at skiftet gjennomføres uten bistand, eller uten fortsatt bistand, fra testamentsfullbyrderen. Oppdraget er altså ikke ubetinget.

Loven sier mye om rollen, men ingenting om lønn. Hva testamentsfullbyrderen kan få betalt, avhenger derfor av hvilken skifteform boet har.

Offentlig skifte: retten fastsetter godtgjørelsen

Ved offentlig skifte, der tingretten styrer oppgjøret gjennom en bostyrer, skal testamentsfullbyrderen oppnevnes som bostyrer. Bostyreren gjennomfører skiftet på tingrettens vegne, kan bruke medhjelpere og skal sørge for at det går uten unødig opphold og uten unødige kostnader.

Slik kommer betalingen inn i saken:

• Når boet er ferdig til avslutning, lager bostyreren et utkast til booppgjør. Forslaget til bostyrerens godtgjørelse tas inn i utkastet (arveloven § 155).
• Utkastet sendes til arvingene og til kreditorer som ikke har fått fullt oppgjør. De har minst to uker på å peke på feil før utkastet går videre til retten (§ 160).
• Retten fastsetter booppgjøret ved kjennelse. Arvingene har én måned på å anke kjennelsen (§ 162).

Testamentsfullbyrderen setter altså ikke prisen alene. Han eller hun foreslår et beløp, arvingene kan uttale seg, og retten avgjør. Loven gir ingen timesats eller prosentsats.

Får testamentsfullbyrderen betalt ved privat skifte?

Ved privat skifte skifter arvingene selv, uten bostyrer. Da opptrer testamentsfullbyrderen som fullmektig, hvis ikke noe annet følger av testamentet. En fullmektig handler på vegne av andre. Arveloven har ingen regel om hva en slik fullmektig kan ta betalt, hvem som fastsetter beløpet eller hvordan det skal regnes ut.

Grunnlaget for betaling må derfor komme fra et annet sted. Det kan være:

• en avtale mellom testamentsfullbyrderen og arvingene
• en bestemmelse i testamentet, for eksempel en pengegave til testamentsfullbyrderen for arbeidet
• ingenting, hvis testamentsfullbyrderen er en slektning som tar jobben uten vederlag

Er arvingene uenige om beløpet, finnes det ingen lovfestet sats å vise til. Da må partene bli enige, og i siste instans må domstolene ta stilling.

Er arvingene ikke enige om at testamentsfullbyrderen skal gjøre jobben, kan de dessuten velge å ikke bruke vedkommende. Det gjelder livsarvinger, ektefelle og samboer med arverett. Da faller også spørsmålet om betaling bort.

Den som blir bedt om å være testamentsfullbyrder, bør ta opp betalingen før han eller hun sier ja. En skriftlig avtale om timepris eller fast beløp, om hvilke utgifter som dekkes, og om når pengene utbetales, forebygger de fleste krangler. Før timelister fra første dag.

Hvem bærer kostnaden?

Godtgjørelsen er en kostnad ved skiftet, og den tas som utgangspunkt fra boet før arven deles ut. Loven setter skifteomkostninger tidlig i rekkefølgen for hva som skal dekkes: først begravelsen, så skifteomkostninger og andre massekrav, deretter fortrinnsberettigede krav og til slutt andre krav (§ 122).

En arving som mener at betalingen blir for høy, har noen muligheter:

• Ved offentlig skifte kan arvingen uttale seg om forslaget i utkastet til booppgjør og anke kjennelsen.
• Ved privat skifte kan en arving kreve offentlig skifte (§ 127). Før skiftet åpnes, må den som krever det stille sikkerhet for skifteomkostningene, med mindre det er utvilsomt at boet dekker dem (§ 132).
• Retten til å kreve offentlig skifte faller bort når det private skiftet er avsluttet, og senest tre år etter dødsfallet (§ 130).

Kort oppsummert

• Hvordan testamentsfullbyrderen får betalt, avhenger av om boet skiftes offentlig eller privat.
• Ved offentlig skifte er testamentsfullbyrderen bostyrer. Forslag til godtgjørelse står i utkastet til booppgjør, og retten fastsetter det ved kjennelse.
• Ved privat skifte er testamentsfullbyrderen fullmektig. Loven har ingen satser, så betalingen må avtales eller stå i testamentet.
• Godtgjørelsen tas fra boet. Arvingene kan uttale seg, anke eller kreve offentlig skifte.
• Avtal betalingen skriftlig før arbeidet starter, og før timelister.