Kan jeg testamentere bort halvparten min av boet i uskifte?
Som lengstlevende i uskifte kan du i testament bare bestemme over den halvdelen som ved skifte tilfaller dine egne arvinger. Den andre halvdelen går til førstavdødes arvinger. Etter arveloven § 29 deles uskifteformuen likt mellom de to sidene, hvis ikke noe annet er bestemt. I levende live rår du som en eier, men gaver som står i misforhold til formuen krever samtykke fra arvingene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To halvdeler, to sett arvinger
Når du sitter i uskifte, overtar du boet uten å dele det med arvingene etter den som døde. Alt du eier, hører med til uskifteformuen (arveloven § 31), med mindre noe er unntatt, for eksempel særeie etter ektepakt eller gave som er bestemt som særeie.
Hovedregelen om fordelingen står i § 29. Etter din død deles uskifteformuen likt mellom førstavdødes arvinger og dine egne arvinger. Det er altså en deling i to halvdeler, uavhengig av hvem som eide hva da uskiftet startet. Unntak finnes: er det særeie som ikke skal deles likt, eller er noe annet avtalt eller bestemt, gjelder det.
Det er denne delingen som setter grensen for testamentet ditt. Du kan bestemme over din halvdel. Den andre halvdelen er ikke din å gi bort ved testament, fordi den ved skifte går til arvingene etter den du var gift med. Hvem som regnes som arvinger i det uskiftede boet, følger av arveloven § 26: de må leve når du dør eller når boet ellers skiftes.
Hva din halvdel kan brukes til
I din halvdel er du fri innenfor lovens grenser. Du kan gi den til din nye samboer, til en venn, til en organisasjon eller fordele den ulikt mellom barna dine. Grensene som gjelder for ethvert testament, gjelder også her: dine egne barn har pliktdelsarv, og en eventuell ny ektefelle har minstearv.
Det er altså bare det du ville fått rett til å testamentere om boet var skiftet, som kan testamenteres.
I levende live er du friere enn ved testament
Mens du lever, rår du i utgangspunktet som en eier over alt i uskifteformuen (arveloven § 22). Du kan selge, bytte og bruke av pengene. Men arveloven § 23 setter en grense for gaver: du kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.
Den forskjellen er viktig. Du kan altså bruke av uskifteboet til eget forbruk. Du kan ikke tømme det ved å gi det bort for å ordne arven på en bestemt måte. Gjør du det, kan arvingene kreve gaven omstøtt. Er boet vesentlig redusert ved vanskjøtsel eller misbruk, kan arvingene kreve vederlag (§ 30).
Mottar du gave, arv eller livsforsikring mens du sitter i uskifte, går det inn i uskifteformuen hvis du ikke krever skifte innen tre måneder (§ 21). Det kan påvirke størrelsen på din halvdel.
huset, kontoen og den nye kjæresten
Harald Bye (68) sitter i uskifte etter Wenche. Uskifteformuen er 4 200 000 kroner, bestående av hus og sparepenger. Wenche hadde to barn, Silje og Tor. Harald har selv en datter, Camilla, fra før. Harald har truffet en ny kjæreste, Gunn, og skriver et testament: «Alt jeg eier, skal gå til Gunn.»
Etter Haralds død skiftes uskifteformuen. Halvparten, 2 100 000 kroner, går til Wenches arvinger Silje og Tor, 1 050 000 kroner hver. Den andre halvparten på 2 100 000 kroner er Haralds. Det er bare den han kan testamentere. Datteren Camilla har pliktdelsarv på to tredeler av Haralds halvdel, altså 1 400 000 kroner (under taket på 15 G). Gunn kan dermed få høyst 700 000 kroner. Resten av Haralds «alt» holdt han ikke råderett over.
Skriver Harald «alt» i testamentet, slår det altså ikke igjennom for Wenches halvdel. Skulle noen annen enn hennes arvinger ha den, måtte Wenche selv ha bestemt det i et eget testament.
Når delingen ikke blir halvt om halvt
Fordi § 29 sier «om ikke noe annet er bestemt», kan fordelingen avvike. Har Wenche eller Harald hatt særeie, og sitter Harald i uskifte med det, kan det utløse en annen fordeling enn fifty-fifty. Ved uskifte med særeie som ikke skal deles likt, skal ektefellen og arvingene gi tingretten en felles erklæring om verdiene (§ 96).
For samboere gjelder en egen fordelingsnøkkel. Etter arveloven § 39 deles uskifteformuen ved samboerens død etter verdiforholdet mellom samboernes eiendeler da uskiftet ble etablert, ikke halvt om halvt.
Hva du kan gjøre for å styre arven
Vil du sikre at en ny partner får noe etter din død, finnes det flere veier. Du kan skifte uskifteboet helt eller delvis mens du lever, slik at du får din halvdel utlagt og kan disponere den fritt ved testament. Skifter du, er tidligere uskifte avsluttet for den delen. Alternativt kan du avtale med arvingene etter den førstavdøde hvordan boet skal fordeles.
Husk at retten til uskifte faller bort hvis du gifter deg på nytt (§ 27). Får du samboer, kan arvingene etter den førstavdøde kreve skifte hvis samlivet har vart i minst to år eller dere har, har hatt eller venter barn sammen. Det er et godt tidspunkt å vurdere et nytt testament.
Dør du før skiftet er gjennomført, avgjør tingretten eller arvingene fordelingen etter reglene over, og din siste vilje gjelder bare for din halvdel.
Kort oppsummert
- Som lengstlevende kan du ved testament bare rå over din halvdel av uskifteboet (testamentere uskifte halvpart lengstlevende).
- Den andre halvdelen går til førstavdødes arvinger, hvis ikke noe annet er bestemt.
- Du rår som eier i levende live, men uten samtykke kan du ikke gi gaver i misforhold til formuen.
- Dine egne barns pliktdelsarv begrenser testamentet, også innenfor din halvdel.
- Samboere deler uskifteformuen etter verdiforholdet da uskiftet ble etablert.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.