Testament uten andeler: slik deles arven mellom testamentsarvingene

Loven har ikke en fast regel

Et typisk testament lyder: «Formuen min skal gå til Nora, Hamid og Sofie.» Det står ikke hvor mye hver skal ha. Ser du i arveloven § 58, finner du fem fyllregler, men ingen av dem sier noe om hvordan en sum deles mellom flere som er nevnt uten andeler.

Det betyr at spørsmålet løses ved tolkning etter arveloven § 57: hva mente testator? Når ingenting annet viser seg, er det vanlig å legge til grunn at arvingene deler likt. Det er den lesningen som ligger nærmest ordene, og den samsvarer med hvordan loven selv deler arv mellom barn, jf. arveloven § 4.

Likevel er det et tolkningsresultat og ikke en lovfestet regel. Det kan fravikes hvis det finnes holdepunkter.

Hva som kan tale for ulike andeler

Retten ser på det samme som ved annen tolkning av testamenter: ordlyden, utkast, brev og hva testator sa til andre. Her er signaler som kan peke bort fra lik deling:

• Testator har nevnt personene i en bestemt rekkefølge eller gruppert dem, for eksempel «først og fremst til Nora».
• Testator skrev et brev der hun forklarte at en av dem hadde hatt ekstra omsorgsbyrde, og ønsket å belønne det.
• Én av dem hadde allerede fått store gaver eller forskudd.
• Testamentet gir tydelig ulik tilknytning, som at én er barnebarn og de andre er hennes egne barn.

Finnes ingen slike tegn, er lik deling det mest naturlige. Arvingene kan godt avtale noe annet seg imellom hvis alle er enige.

Når en av arvingene faller bort

Hva skjer hvis en av dem dør før testator? Etter § 58 bokstav b trer den avdødes livsarvinger inn i hennes sted, hvis det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Har hun ingen livsarvinger, må du tolke testamentet: skal de gjenlevende dele hennes del, eller skal den falle til lovens arvinger? Loven svarer ikke direkte på dette, så det er testators vilje som avgjør.

Også dette er en grunn til å skrive tydelig. En setning som «hvis en av dem dør før meg, skal hennes del gå til de andre» fjerner usikkerheten.

Slik skriver du et testament med tydelige andeler

Skal du gi en sum til flere, skriv det som brøker eller prosent: «Nora 40 prosent, Hamid 30 prosent og Sofie 30 prosent». Vil du dele likt, skriv «likt mellom». Nevn også hva som skjer om en av dem faller bort.

Bruk navn og eventuelt fødselsdato, ikke bare ordet «barnebarna». Det hindrer uenighet om hvem som er omfattet.

Husk at pliktdelsarven til livsarvinger går foran. Et testament med klare andeler kan likevel ikke ta fra barna det de har krav på.

Ofte gjelder spørsmålet gaver som testator ga mens hun levde. Hvis én av testamentsarvingene har fått store gaver eller forskudd tidligere, er det ikke gitt at de skal regnes med ved deling. Loven har ingen automatisk regel som trekker dem fra, så det avhenger av hva testator mente. Skriv det inn i testamentet hvis du ønsker det.

Når testamentet bruker en samlebetegnelse som «søsknene mine», tolkes det på samme måte. Er det alle søsknene som er ment, også halvsøsken, eller bare helsøsken? Slike spørsmål hører til tolkningen, og navn er trygt.

Et siste poeng gjelder avrunding og småting. Når testamentet gir pengesummer og gjenstander til flere, men ikke sier hvem som får hva av innboet, deler arvingene vanligvis ved å velge etter tur eller ved å avtale seg imellom. Er de uenige, kan skifteretten eller en bobestyrer bidra til en løsning. Det er enklere å lage en liste enn å tvile i etterkant.

Kort oppsummert

• Arveloven har ingen regel om hvordan flere testamentsarvinger deler uten oppgitte andeler.
• Flere testamentsarvinger uten like andeler tolkes etter § 57. Lik deling er det vanlige utgangspunktet, men ikke lovfestet.
• Brev og notater om ulike andeler kan gi en annen fordeling.
• Dør en arving før testator, trer hennes livsarvinger inn etter § 58 bokstav b.
• Skriv andeler som prosent eller brøk, og si hva som gjelder hvis en faller bort.