Testament skrevet i utlandet – gjelder det i Norge?
Spørsmålet utenlandsk testament Norge dukker opp så snart en familie finner et testament skrevet på spansk eller engelsk etter at noen med tilknytning til flere land går bort. Utgangspunktet er at et testament opprettet i utlandet, og som oppfyller formkravene i det landet det ble skrevet, normalt kan anerkjennes også her, gjennom internasjonale regler Norge har sluttet seg til. Det som ikke endres av dette, er de norske reglene om pliktdel, som fortsatt kan begrense hvor mye et utenlandsk testament faktisk får lov til å bestemme. Alf sin far bodde de siste tjue årene av livet i Spania, og skrev testamentet sitt der, på spansk, med spanske vitner.
Alf sin fars testament: skrevet på spansk, funnet i en skuff hjemme
Alf sin far flyttet til Spania etter at han ble pensjonist, og ble boende der resten av livet. Da han døde, fant familien et testament skrevet på spansk hos en lokal notarius, sammen med en del andre papirer på et språk ingen i familien behersket flytende. Det første spørsmålet som meldte seg, var om dette dokumentet i det hele tatt hadde noen rettsvirkning der faren fortsatt hadde noe formue stående og der de fleste arvingene bodde.
Alf hadde selv aldri sett testamentet før faren døde, og visste ikke engang om det fantes noe testament i det hele tatt. Da en spansk advokat faren hadde brukt tidligere, tok kontakt med familien noen uker etter dødsfallet, kom både testamentet og informasjonen om at faren eide en liten leilighet i Spania, som en overraskelse på toppen av selve sorgen.
Formkravene i landet der testamentet ble skrevet, avgjør gyldigheten
Norge er tilsluttet internasjonale regler som anerkjenner testamenter opprettet i andre land, forutsatt at testamentet oppfyller formkravene som gjaldt der og da det ble opprettet. Er testamentet gyldig etter spansk rett, altså skriftlig, undertegnet og bekreftet slik spansk lovgivning krever, vil det normalt bli lagt til grunn også av norske myndigheter og domstoler når arven her i landet skal fordeles. Man trenger med andre ord ikke skrive testamentet på nytt bare fordi noen av arvingene eller noe av formuen befinner seg i et annet land enn der testator bodde.
Dette gjelder uavhengig av hvilket språk testamentet er skrevet på og uavhengig av om vitnene som bekreftet det, er spanske eller norske statsborgere. Det avgjørende er at fremgangsmåten som ble fulgt der og da, tilfredsstiller de kravene loven i det landet stiller, ikke at den ligner mest mulig på en norsk fremgangsmåte.
Hva som likevel må dokumenteres og oversettes
I praksis krever norske myndigheter en oversettelse av testamentet til norsk, ofte utført av en statsautorisert translatør, før dokumentet kan legges til grunn i det norske skiftet. Familien bør også innhente bekreftelse på at testamentet faktisk er gyldig etter reglene i det landet der det ble opprettet, gjerne gjennom den lokale notarius publicus eller en advokat med kjennskap til begge lands regler. Alf sin familie brukte en oversetter og en spansk advokat i samarbeid med en norsk advokat for å få dette på plass, til en samlet kostnad på rundt 20000 kroner for hele prosessen. De samme grunnleggende kravene til et gyldig testament ligger for øvrig bak formkravene i de fleste land, selv om detaljene i hvordan de oppfylles varierer.
Norske pliktdelsregler setter en grense uansett
Selv om testamentet er gyldig som dokument, betyr ikke det at det kan bestemme fritt over formue som skal fordeles etter norsk rett. De norske reglene om pliktdel for livsarvinger gjelder som utgangspunkt uansett hvilket lands formkrav testamentet ellers følger, dersom det er norsk arverett som til syvende og sist styrer fordelingen av formuen. Alf og søsknene hans var pliktdelsarvinger etter faren, og fikk sin lovbestemte andel selv om testamentet på spansk hadde forsøkt å gi en større del til farens siste samboer i Spania.
Hvilket lands arverett som faktisk gjelder for en avdød med tilknytning til flere land, er et eget spørsmål utover selve gyldigheten av testamentet, og det avhenger blant annet av hvor testator var bosatt og hvor lenge. For Alf sin far, som hadde bodd fast i Spania i tjue år men fortsatt hadde norsk statsborgerskap og familie i Norge, måtte dette avklares konkret av juristene involvert, før de i det hele tatt kunne slå fast at norske pliktdelsregler skulle legges til grunn for formuen hans. Mangler et testament formkravene som kreves, uansett hvilket land det gjelder, risikerer man samme utfall som beskrevet i når et testament kan kjennes ugyldig.
Sjekk dette mens testator fortsatt lever
Har du selv skrevet testament i utlandet, eller har foreldre eller andre nære med tilknytning til flere land, er det verdt å avklare gyldigheten mens testator fortsatt lever og kan rette opp eventuelle mangler. Et testament du selv skriver gjennom testamentbygger unngår mange av disse spørsmålene helt, ved at det følger norske formkrav direkte og ikke krever oversettelse eller bekreftelse fra et annet lands myndigheter i etterkant. For familier med formue i flere land, som Alf sin, er det likevel ofte praktisk å ha ett testament i hvert land, så lenge de ikke motsier hverandre om hvem som skal arve hva.
Kort oppsummert
- Et utenlandsk testament Norge kan anerkjenne, må oppfylle formkravene i landet der det ble opprettet.
- Testamentet må normalt oversettes til norsk og dokumenteres som gyldig før det legges til grunn i et norsk skifte.
- Norske pliktdelsregler for livsarvinger gjelder uansett, dersom det er norsk arverett som styrer fordelingen.
- Kostnadene ved oversettelse og bekreftelse fra to lands jurister endte på rundt 20000 kroner for Alf sin familie.
- Har du formue i flere land, kan det være praktisk med ett testament i hvert land, så lenge de ikke motsier hverandre.