Sønnen har inkassogjeld — kan testamentet skjerme arven?

Solvor vil sikre at arven kommer sønnen til gode

Solvor er enke og har to voksne barn, der den ene sønnen i en årrekke har slitt økonomisk og i dag har flere krav mot seg fra ulike kreditorer etter mislighold av forbrukslån. Hun er glad i ham som han er, men bekymret for at pengene hun etterlater seg, i verste fall bare blir stående et par uker på kontoen hans før inkassoselskapene tar det de kan. Solvor har hørt at man kan «skrive noe i testamentet» som beskytter arven mot slike krav, men vet ikke hvor langt en slik beskyttelse faktisk rekker, eller om det bare er noe folk tror er mulig uten at det holder i praksis. Den andre datteren har ingen gjeldsproblemer og trenger etter Solvors syn ingen tilsvarende beskyttelse, noe som gjør at hun også må tenke gjennom hvordan et testament kan behandle de to barna forskjellig på dette ene punktet uten at det oppleves som urettferdig mellom dem for øvrig.

Arv kan tas i utlegg som annen formue

Utgangspunktet Solvor må forholde seg til, er at arv ikke har noen særskilt beskyttelse mot kreditorer bare fordi den stammer fra en avdød forelder. Så snart arven er utbetalt til sønnen og inngår i formuen hans, kan den tas til dekning gjennom et vanlig utlegg på samme måte som lønn, bankinnskudd eller andre eiendeler han disponerer. En kreditor som allerede har et rettskraftig krav mot sønnen, trenger med andre ord ikke noen ny prosess for å gå etter akkurat disse pengene, og uten noen særskilt disposisjon fra Solvors side vil arven i praksis behandles som enhver annen del av sønnens økonomi den dagen den kommer inn på kontoen hans. Dette gjelder uansett hvor tydelig Solvors intensjon måtte være når hun planlegger arven, med mindre hun aktivt bruker de virkemidlene testamentsretten faktisk stiller til rådighet for å endre dette utgangspunktet. Dette skiller arv fra enkelte andre utbetalinger, som en livsforsikringssum som ofte går utenom selve dødsboet, men Solvors formue går i denne saken via et testament og et vanlig arveoppgjør, ikke via en forsikringspolise.

Båndlegging i testamentet er et forsiktig og begrenset verktøy

Solvor kan i testamentet sette vilkår om at arven til sønnen skal være hans særeie, og i visse tilfeller også båndlegge den, slik at den holdes atskilt fra hans øvrige formue og ikke fritt kan disponeres eller tas til dekning på vanlig måte. Dette er imidlertid et komplekst arverettslig virkemiddel, og hvor langt en slik båndlegging faktisk holder overfor namsmannen og sønnens kreditorer, avhenger av hvordan vilkårene er formulert og av den konkrete situasjonen når spørsmålet eventuelt kommer på spissen. Solvor bør derfor ikke gå ut fra at en enkelt setning i testamentet automatisk gir en vanntett beskyttelse, men heller se på det som et verktøy som kan redusere risikoen, satt opp med bistand fra noen som kjenner regelverket godt. Hvor langt en slik klausul faktisk rekker overfor sønnens fremtidige kreditorer, avhenger av den konkrete formuleringen og av hvordan verdiene er plassert når spørsmålet en gang kommer på spissen, og Solvor bør derfor ikke love ham en beskyttelse hun ikke selv er sikker på holdbarheten av.

Pliktdelen setter grenser, og hvorfor Solvor bør snakke med en advokat

Uansett hvor mye Solvor ønsker å skjerme, kan hun ikke testamentere seg helt bort fra reglene om pliktdel, den delen av arven barna har krav på uavhengig av hva testamentet sier. Innenfor denne rammen har hun likevel et visst spillerom til å sette vilkår for hvordan arven skal forvaltes, men samspillet mellom pliktdelsreglene, særeievilkår og eventuell båndlegging er krevende å sette opp riktig på egen hånd. En advokat med erfaring fra arverett kan hjelpe Solvor med å formulere et testament som faktisk gir den beskyttelsen hun er ute etter, innenfor de rammene loven setter, og samtidig gjøre henne oppmerksom på hvor grensene for en slik løsning faktisk går, slik at hun ikke lener seg på en beskyttelse som viser seg å være svakere enn hun trodde. Advokaten kan også se testamentet i sammenheng med resten av Solvors økonomi og familiesituasjon, slik at løsningen for sønnen ikke skaper nye uklarheter eller konflikter mellom søsknene den dagen arveoppgjøret faktisk skal gjennomføres.

Kort oppsummert

• Arv regnes som formue på lik linje med annet en person eier, og kan tas i utlegg fra namsmannen som annet.
• Testator kan sette vilkår om særeie og båndlegging i testamentet for å begrense kreditorenes tilgang.
• Båndlegging er et komplekst virkemiddel uten en garantert virkning, og må formuleres nøye for å ha effekt.
• Pliktdelen setter grenser for hvor fritt du kan disponere over arven i testamentet, også utenom kreditorspørsmålet.
• La en advokat med erfaring fra arverett sette opp testamentet dersom målet er å skjerme arven mot kreditorer.