En håndverker med enkeltpersonforetak har varebilen sin som sitt viktigste arbeidsredskap. En dag blir bilen påkjørt på vei til en jobb, og står tre uker på verksted for reparasjon. I disse tre ukene kan han ikke frakte verktøy og materialer slik han pleier, og mister flere oppdrag han ellers ville tatt. Er dette noe han kan kreve erstattet, i tillegg til selve reparasjonskostnaden?
Utgangspunktet: tapt bruksverdi kan være en del av det erstatningsmessige tapet
Når en ting er ute av bruk mens den repareres, kan skadelidte i mange tilfeller ha et reelt økonomisk tap i tillegg til selve reparasjonskostnaden. Dette kan for eksempel være utgifter til leiebil mens egen bil er på verksted, eller — som i eksempelet over — tapt inntekt fordi en yrkesbil ikke er tilgjengelig for arbeid. I prinsippet kan slike tap være en del av det erstatningsmessige tapet etter skadeserstatningsloven, forutsatt at tapet er en påregnelig følge av skaden, og at det kan dokumenteres.
To viktige vilkår: påregnelighet og dokumentasjon
Påregnelighet. Tapet må være en rimelig forutsigbar konsekvens av skaden. At en yrkesbil som er ute av drift medfører et inntektstap for en håndverker som er avhengig av bilen i arbeidet, vil normalt være nokså påregnelig. Mer perifere eller fjerne følgekonsekvenser kan derimot falle utenfor det som anses som påregnelig, og dermed utenfor det som kan kreves erstattet.
Dokumentasjon. Det er ikke nok å hevde at man har tapt penger — tapet må kunne underbygges. For leiebil er dette gjerne enkelt: en kvittering viser hva det faktisk kostet. For tapt inntekt er det ofte mer krevende, og kan kreve at man dokumenterer forventet inntekt gjennom for eksempel tidligere regnskap, sammenlignbare perioder eller konkrete oppdrag som gikk tapt som følge av at bilen ikke var tilgjengelig.
Hvordan vurderes dette i praksis?
Fordi utmålingen av tingskadeerstatning skal skje konkret, vil også spørsmålet om tapt bruksverdi vurderes ut fra din konkrete situasjon. En privatperson som mister bruken av en fritidsbil noen dager, vil sjelden ha noe stort dokumentert økonomisk tap av den grunn — mens en håndverker som er direkte avhengig av kjøretøyet for å tjene penger, ofte har et tydeligere og lettere dokumenterbart tap.
Det er også grunn til å nevne at dette temaet fort kan bli en del av en helhetsvurdering: hvor lenge tok reparasjonen egentlig, var det mulig å begrense tapet (for eksempel ved å skaffe en rimelig erstatningsbil raskere), og sto tapet i et rimelig forhold til skaden som sådan? Slike spørsmål inngår ofte i vurderingen av om og hvor mye som kan kreves.
Ta vare på dokumentasjonen underveis
Skal du ha en reell sjanse til å få dekket tapt bruksverdi, er det lurt å dokumentere fortløpende: ta vare på kvitteringer for leiebil, noter ned tapte oppdrag med dato og anslått verdi, og gjerne be verkstedet bekrefte hvor lenge reparasjonen tok. Jo bedre dokumentasjonen er, desto lettere blir det å underbygge kravet — enten det rettes mot et forsikringsselskap eller direkte mot en skadevolder.
Eksempel: familien uten bil i tre uker
Tapt bruksverdi handler ikke bare om næringsdrivende som mister inntekt. Tenk deg en barnefamilie hvor bilen er eneste transportmiddel til barnehage, jobb og fritidsaktiviteter i en kommune uten godt kollektivtilbud. Er bilen på verksted i tre uker etter en påkjørsel, og familien i stedet må ta drosje til og fra jobb og barnehage hver dag, kan også disse utgiftene i prinsippet være en påregnelig og dokumenterbar følge av skaden — forutsatt at kostnadene står i et rimelig forhold til situasjonen, og at det ikke fantes et klart rimeligere alternativ familien burde ha benyttet i stedet.
Hva om tingen som er skadet, normalt gir inntekt?
Et annet eksempel er en hytte som normalt leies ut gjennom store deler av året. Blir hytta skadet, for eksempel av en trefelling som går galt hos en nabo, og må stå ubrukelig i reparasjonsperioden, kan tapt utleieinntekt i perioden være en del av det erstatningsmessige tapet — igjen forutsatt at inntekten er dokumentert, for eksempel gjennom tidligere bookinger eller regnskap fra utleieplattformen.
Plikten til å begrense eget tap
Et prinsipp som ofte kommer inn i bildet ved tapt bruksverdi, er den alminnelige skadebegrensningsplikten: du kan som skadelidt ikke bare la tapet vokse uten å gjøre noe, og deretter kreve alt dekket. Kunne familien i eksempelet over ha leid en rimelig erstatningsbil for en brøkdel av drosjeutgiftene, vil det normalt være det billigste alternativet — leiebilen — som legges til grunn for erstatningen, selv om de faktisk valgte den dyrere løsningen med drosje.
Kort oppsummert - Tapt bruksverdi, som leiebilutgifter eller tapt inntekt fra en yrkesbil, kan i prinsippet kreves erstattet. - Tapet må være en påregnelig følge av skaden. - Tapet må kunne dokumenteres — kvitteringer, regnskap og konkret oversikt over tapte oppdrag styrker kravet. - Vurderingen er konkret og avhenger av din situasjon og hvor godt tapet er underbygget. - Skadebegrensningsplikten betyr at du normalt bare får dekket det billigste rimelige alternativet, ikke nødvendigvis den løsningen du faktisk valgte.