Kan jeg ta saken om avliving av hunden min til retten?
Ja. Blir politiets avlivingsvedtak brakt inn for domstolen, kan retten prøve alle sider av saken, også om avliving er et forholdsmessig tiltak. Retten er ikke bundet av politiets skjønn. Du bør klage innen tre uker og be om utsatt iverksetting, så hunden ikke avlives før retten har sagt sitt. Taper du, kan du bli pålagt å dekke motpartens sakskostnader.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kan jeg ta saken om avliving av hunden min til retten? Ja. Hundeloven § 25 sier at når politiets vedtak blir brakt inn for domstolen, kan retten prøve alle sider av saken. Det er en uvanlig sterk adgang, og den betyr at retten ikke må godta politiets vurdering bare fordi den ikke er åpenbart urimelig.
Hva betyr det at retten kan prøve alle sider
Vanligvis tar domstolene stilling til om en forvaltningsavgjørelse har brutt loven, men lar forvaltningens skjønn stå. Hundeloven går lenger. Retten kan vurdere
- om faktum er riktig, det vil si hva som faktisk skjedde
- om loven er riktig tolket og brukt
- om avliving er et forholdsmessig tiltak, altså om det er nødvendig og rimelig eller om en mildere løsning ville holdt
Dermed kan retten komme til et annet resultat enn politiet, selv om politiet har holdt seg innenfor lovens ramme. Har du gode grunner til å mene at faren ble overvurdert, eller at omplassering eller pålegg ville forebygget risikoen like godt, er retten stedet å få det prøvd.
Hvordan saken bringes inn
Det er politiets vedtak som er grunnlaget. Den vanlige veien er at du først klager, siden politiets vedtak kan påklages til Politidirektoratet etter hundeloven § 25. Klagefristen er tre uker, og klagen sendes til politiet. Hvis du i klagen sier at du akter å gå til søksmål, åpner forvaltningsloven § 42 for at vedtaket ikke gjennomføres før det foreligger en endelig dom.
Selve søksmålet reises som en vanlig sivil sak, normalt i tingretten, ved at du sender en stevning (en skriftlig begjæring om at retten behandler saken) til retten. Du krever at vedtaket kjennes ugyldig. Motparten er det offentlige som har truffet vedtaket, og i praksis er det staten ved politiet.
Frister og krav til stevningen følger av tvisteloven. Ikke la tiden gå etter at klagen er avgjort, for en avliving kan ikke angres.
Mens saken pågår
Vedtak etter hundeloven har virkning straks, med mindre noe annet er bestemt. Retten til å gå til søksmål er derfor lite verdt hvis hunden allerede er avlivet. Be derfor skriftlig om utsatt iverksetting så snart du har vedtaket, og begrunn at avliving ikke kan reverseres. Politiet eller klageinstansen kan avslå, men avslaget må være grunngitt.
Hunden vil som regel være i forvaring mens saken pågår. Det følger av hundeloven § 24 at politiet kan holde den inntil spørsmålet om salg, omplassering, utførsel eller avliving er endelig avgjort. Politiet kan kreve at du løpende betaler oppstallingen. Får du medhold i retten og vedtaket kjennes ugyldig, skal staten dekke 70 prosent av oppstallingskostnadene.
Camilla og hunden Odin
Camilla Dahl får vedtak om at hunden Odin, en blanding av collie og schäfer, skal avlives etter at den 14. oktober bet en gutt på sju år i armen. Camilla mener bittet kom etter at gutten dro Odin i halen, og at politiet ikke har tatt dette med. Hun klager innen fristen, men Politidirektoratet stadfester vedtaket 2. desember.
Camilla reiser søksmål. Odin sitter i forvaring på en kennel til 380 kroner dagen. Etter 90 dager har oppholdet kostet 34 200 kroner, som politiet har krevd løpende. I retten fremlegger Camilla en videosekvens fra et nabokamera og en uttalelse fra en veterinær om at Odin er en rolig hund ellers. Retten kommer til at provokasjonen veide tungt, og at politiet burde valgt pålegg i stedet. Vedtaket kjennes ugyldig, og staten dekker 70 prosent av oppholdskostnaden. Camilla sitter igjen med 30 prosent, det vil si 10 260 kroner. (Beløpene i eksempelet er funnet på for å vise hvordan regnestykket går.)
Sakskostnader
I sivile saker er hovedregelen at den som taper, må erstatte motpartens sakskostnader. Etter tvisteloven § 20-2 har en part som har vunnet saken, krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Retten kan likevel frita den som taper helt eller delvis hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig, for eksempel fordi saken var tvilsom.
Det betyr at du bør vurdere realistisk om du har en sak før du reiser søksmål. Bevisene dine er viktige: videoopptak, vitneforklaringer, veterinærattester og dokumentasjon på tiltakene du har satt i verk. Er du usikker på kostnadene, kan du undersøke om du har rettshjelpsdekning gjennom en forsikring, for eksempel i innboforsikringen, eller om du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp.
Se hva et enkeltvedtak er for de generelle reglene om vedtak og klage. Les også hundelovens regler i hundeloven, og om utsatt iverksetting i forvaltningsloven § 42. Sakskostnadsregelen står i tvisteloven § 20-2.
Kort oppsummert
- Du kan ta saken om avliving av hunden din til retten. Retten kan prøve alle sider av politiets vedtak (hundeloven § 25).
- Det inkluderer om avliving er forholdsmessig, ikke bare om loven er fulgt.
- Vanligvis klager du først innen tre uker, og ber om at vedtaket utsettes til søksmålet er avgjort.
- Hunden er normalt i forvaring mens saken pågår, og du kan bli krevd for kostnadene løpende. Kjennes vedtaket ugyldig, dekker staten 70 prosent av oppstallingskostnadene.
- Den som taper saken, må normalt dekke motpartens sakskostnader, så vurder bevisene dine nøye.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.