Kan jeg ta betalt for å kjøre andre til jobben?
Du kan ta betalt for samkjøring til jobb ved å dele kostnadene med kollegene, uten drosjeløyve. Løyveplikten i yrkestransportlova § 9 gjelder den som kjører mot vederlag og med mål om fortjeneste, og den som tilbyr drosjelignende turer til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer. Loven har ingen beløpsgrense og ingen egen regel om samkjøring, så grensen avgjøres av hva ordningen faktisk er. Blir betalingen en jevn inntekt, eller tilbyr du turer til hvem som helst, nærmer du deg løyveplikt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever løyve for
Det finnes ingen egen paragraf om samkjøring til jobb. Spørsmålet må derfor avgjøres ut fra løyvereglene i yrkestransportlova § 9, som gjelder persontransport utenfor rute med bil registrert for inntil ni personer.
Paragrafen setter løyveplikt for to grupper. Den første er den som kjører mot vederlag og med mål om fortjeneste. Den andre er den som utfører transport mot vederlag på liknande måte som drosje, når tilbudet rettes til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer. For den andre gruppen spiller det ingen rolle om sjåføren vil tjene penger.
Dette er altså to forskjellige tester. Du kan komme inn under den ene uten å komme inn under den andre.
Kostnadsdeling er ikke fortjeneste
Kjører du til jobb uansett, og kolleger som bor på veien deler på bensin og bompenger, er det ikke persontransport med mål om fortjeneste. Du driver ikke en virksomhet. Du deler en reise du uansett skulle ta.
Loven sier ikke hva som regnes som «faktiske kostnader», og den setter ingen sum. Drivstoff og bompenger er de klareste postene. Slitasje på bilen er mer uklart. Jo nærmere beløpet ligger det den turen reelt koster deg, desto tydeligere er det kostnadsdeling.
Enkelt tips: skriv ned en avtale med kollegene om at beløpet dekker drivstoff og bompenger, og hvordan det er regnet ut per dag. Da kan du vise at betalingen er kostnadsdeling hvis noen spør. Avtalen trenger ikke være formell, en melding i gruppechatten holder. Skal beløpet endres, oppdater regnestykket slik at det fortsatt stemmer med utgiftene.
Regner du ut en pris som gir deg et overskudd per tur, eller tar du betalt av flere enn kostnaden tilsier, ser det mer ut som fortjeneste. Da er første test oppfylt.
Når samkjøringen likner drosje
Den andre testen gjelder tilbud som likner drosje. Det kan være en åpen gruppe der du legger ut ledige seter til alle som vil, med fast pris per tur og booking i en app. Da retter du tilbudet til allmennheten via en digital plattform.
Kjører du faste kolleger og venner du kjenner, og avtalen er personlig, ligner det lite på drosje. Legger du turen ut åpent til ukjente og kjører den som en tjeneste, ligner det mer.
Loven svarer ikke på alle tilfeller, og grensen er ikke skarp. Spør deg selv:
- Kjenner jeg passasjerene, eller kan hvem som helst bestille?
- Kjører jeg uansett, eller kjører jeg for å ta imot betaling?
- Dekker betalingen kostnadene, eller blir det inntekt?
- Foregår bestilling og betaling gjennom en plattform som tilbyr turen åpent?
Jo flere av svarene som peker mot «hvem som helst», «for å få betalt» og «inntekt», desto nærmere er du drosjeløyve.
Arbeidsgiverens egen transport
Det er et eget unntak når en virksomhet transporterer sine egne ansatte til og fra arbeidsstedet. Da trengs det ikke løyve (§ 18). Unntaket gjelder virksomhetens egen transport. Det gjelder ikke at en ansatt kjører kolleger privat mot betaling.
Organiserer arbeidsgiver en minibuss for de ansatte, er det en annen sak enn at to kolleger deler en privatbil.
Forsikring og ansvar underveis
Trafikkforsikringen til bilen din dekker som hovedregel personskade på de som sitter i den, uavhengig av skyld. Det følger av bilansvarslova § 4, og regelen gjelder om kollegene betaler eller ikke.
Andre deler av forsikringen kan ha egne vilkår om kjøring mot betaling. Hva som gjelder hos deg, står i forsikringsbeviset og vilkårene. Hvis de to ikke sier det samme, forklarer artikkelen om forsikringsbevis og vilkår hvordan du går frem.
Hamza og to kolleger
Hamza Qureshi kjører 28 kilometer hver vei til jobb. Bensin og bomring koster ham til sammen omtrent 95 kroner per dag. To kolleger bor langs veien og kjører med ham. De betaler 40 kroner hver per dag, altså 80 kroner. Hamza får ikke overskudd. Ordningen er kostnadsdeling, og det trengs ikke løyve.
Etter noen måneder foreslår en kollega at Hamza legger ut ledige seter i en åpen nettgruppe for alle som jobber i området, med fast pris på 120 kroner per seter. Tre seter gir 360 kroner per dag. Det er langt mer enn de 95 kronene turen koster. Turen tilbys i tillegg til ukjente, via en nettplattform.
Nå er det et tilbud som likner drosje, og det gir overskudd. Her er faren for løyveplikt reell. Hamza velger å holde seg til de to kollegene og dele kostnaden.
Kort oppsummert
- Du kan ta betalt for samkjøring til jobb ved å dele kostnadene med kollegene, uten drosjeløyve.
- Løyveplikt gjelder ved vederlag med mål om fortjeneste, og ved drosjelignende tilbud til allmennheten via digitale plattformer, selv uten fortjeneste.
- Loven har ingen beløpsgrense. Jo nærmere beløpet er kostnadene, desto tryggere står du.
- En arbeidsgivers transport av egne ansatte krever ikke løyve.
- Trafikkforsikringen dekker som hovedregel personskade på kollegene uavhengig av om de betaler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.