Sykepenger, dagpenger og AAP: ytelsene som gir pensjonsopptjening
Sykepenger og arbeidsavklaringspenger regnes som pensjonsgivende inntekt og gir opptjening til alderspensjon. Dagpenger gir opptjening etter egne regler i folketrygdloven § 20-7. Uføretrygd gir opptjening på grunnlag av en antatt inntekt, men bare til og med året du fyller 61. Opptjeningen er 18,1 prosent, opp til 7,1 G, og kommer inn i beholdningen etter skatteoppgjøret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor trygdeytelser kan gi pensjon
Alderspensjonen din bygger på pensjonsgivende inntekt. Det er personinntekt etter skatteloven, se folketrygdloven § 20-5, som gir 18,1 prosent opptjening opp til 7,1 G. Skattepliktige trygdeytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger er personinntekt, og de teller derfor med. For dagpenger og uføretrygd har loven egne paragrafer.
Slik slipper du å miste pensjon fordi du blir syk eller mister jobben. Hvor mye du får, avhenger av ytelsen og størrelsen på den.
Sykepenger og arbeidsavklaringspenger
Sykepenger regnes som pensjonsgivende inntekt, og de første sykepengedagene fra arbeidsgiver er lønn. Sykepenger tilsvarer vanligvis full lønn opp til 6 G, så opptjeningen er omtrent den samme som om du hadde vært på jobb.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) skattes som arbeidsinntekt, og er pensjonsgivende inntekt. AAP utgjør 66 prosent av grunnlaget, så opptjeningen blir lavere enn med lønn. Du får altså ikke hele pensjonsopptjeningen du hadde som yrkesaktiv, men du får noe.
Det er ytelsen som utbetales i året, som utgjør inntekten for opptjeningen. Hele sykepengebeløpet for året teller sammen med eventuell lønn.
Dagpenger
Dagpenger har egen regel i § 20-7. Et medlem som mottar dagpenger, får pensjonsopptjening på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd, altså inntekten som ligger til grunn for dagpengene. Opptjeningen er 18,1 prosent av denne inntekten, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.
Opptjening på grunnlag av utbetalte dagpenger trekkes fra, slik at du ikke får opptjening to ganger for samme periode. Er du i jobb deler av året og har dagpenger i resten, får du opptjening fra begge deler. Les også om dagpenger og deltidsjobb samtidig.
Uføretrygd
Uføretrygd gir opptjening etter § 20-7 a. Opptjeningen skjer på grunnlag av en antatt inntekt, og den er normalt lik det som er beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 G. Opptjeningen er 18,1 prosent av den antatte inntekten, og ved delvis uføretrygd justeres den etter uføregraden.
Opptjeningen gis til og med det kalenderåret du fyller 61. Er du ung ufør og oppfyller vilkårene, skal antatt inntekt minst tilsvare 4,5 G for de årene du har vært medlem i folketrygden. Har du også inntekt fra jobb, reduseres opptjeningen fra uføretrygden med den opptjeningen.
Etter 61 er det jobb ved siden av uføretrygden som kan gi mer. Nav sier at jobber du ved siden av uføretrygden, kan du få høyere alderspensjon.
Omsorgsarbeid kan gi opptjening på 18,1 prosent av 4,5 G, se § 20-8. Det gjelder omsorg for barn under seks år og for syke, funksjonshemmede eller eldre i minst 22 timer i uken. Førstegangstjeneste på minst seks måneder gir også opptjening.
Loven har en særregel om tiden før uføretrygden blir utbetalt. For tidsrommet fra uføretidspunktet til uføretrygd blir utbetalt, gis det opptjening etter § 20-7 a dersom opptjeningen etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7 er lavere. Det betyr at du ikke mister pensjonsopptjening mens saken din behandles, for eksempel når du har hatt AAP eller sykepenger i perioden med lavere beløp.
Skal du gå fra uføretrygd til alderspensjon, skjer det automatisk ved 67 år hvis du har 100 prosent uføretrygd. Nav sender et brev tre måneder i forkant. Har du delvis uføretrygd, omregnes den til nærmeste uttaksgrad blant 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent.
Er du delvis sykmeldt, får du lønn for den delen du jobber og sykepenger for resten. Begge deler er pensjonsgivende inntekt, så summen er det som teller for året. Jobber du ved siden av AAP eller uføretrygd, gir også lønnen opptjening etter § 20-5. Opptjeningen fra uføretrygden reduseres med det du har opptjent på jobb for samme år, så du får ikke to opptjeninger for samme inntekt.
Marius blir syk
Marius er 45 år og tjener 480 000 kroner, det vil si 40 000 kroner i måneden. Fra april blir han sykmeldt og får 100 prosent sykepenger resten av året.
Det året får han 120 000 kroner i lønn fra januar til mars og 360 000 kroner i sykepenger fra april til desember. Inntekten for året er dermed 480 000 kroner, og opptjeningen er 18,1 prosent, det vil si 86 880 kroner. Han taper ikke noe pensjon på sykmeldingen.
Året etter er han fortsatt syk og får AAP i alle tolv månedene. AAP er 66 prosent av grunnlaget, her 316 800 kroner. Opptjeningen blir 18,1 prosent av det, omtrent 57 300 kroner. Det er lavere enn før, men han tjener fortsatt opp pensjon.
Marius' kollega Elena blir uten jobb etter nedbemanning og får dagpenger. Hun får opptjening etter § 20-7 av inntekten som dagpengene beregnes fra.
Sjekk pensjonsopptjeningen din på Din pensjon på nav.no, og se at årene med ytelser er med. Ser du et år som mangler, eller et beløp som virker for lavt, kan du få det rettet, se å rette feil i pensjonsopptjeningen. Opplysningene hentes fra Skatteetaten, så feil i ytelsene som er meldt dit, kan gi feil i beholdningen din.
Kort oppsummert
- Sykepenger og arbeidsavklaringspenger er pensjonsgivende inntekt og gir opptjening på 18,1 prosent, opp til 7,1 G.
- Dagpenger gir opptjening etter § 20-7, på grunnlag av inntekten som ligger til grunn for dagpengene.
- Uføretrygd gir opptjening på grunnlag av antatt inntekt, men bare til og med året du fyller 61.
- AAP gir lavere opptjening enn lønn, siden ytelsen er lavere enn den inntekten du hadde.
- Opptjeningen kommer inn i pensjonen etter skatteoppgjøret for året.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.