Strømselskapet kan ikke kreve betaling mer enn 10 uker før levering

Forskjellen på etterskudds- og forskuddsfakturering

Strømselskaper kan velge mellom to hovedmodeller for fakturering. Etterskuddsfakturering betyr at du betaler for strøm du allerede har brukt — måleren har registrert det faktiske forbruket, og regningen viser et reelt tall. Forskuddsfakturering betyr at du betaler en beregnet sum for strøm du skal bruke i tiden fremover, basert på stipulert forbruk (et anslag bygget på tidligere forbruksmønster eller normtall for boligen). De fleste norske strømkunder har i dag timesmålere som rapporterer forbruket automatisk til Elhub, den nasjonale datahubben som samler alle strømmålerdata, noe som har gjort etterskuddsfakturering langt vanligere enn før. Velger selskapet likevel å fakturere forskuddsvis, for eksempel fordi kunden ønsker faste, forutsigbare månedsbeløp, kan denne forskuddsperioden altså ikke overstige ti uker.

Noen selskaper tilbyr en tredje variant, ofte kalt "a konto"-fakturering, der du betaler et fast månedsbeløp gjennom hele eller deler av året, og der differansen mot faktisk forbruk gjøres opp i en samlet avregning noen ganger i året. Også denne modellen er i realiteten en form for forskuddsfakturering, og den samme tiukersgrensen gjelder for hvor langt frem i tid en enkelt delbetaling kan knyttes til levering som ennå ikke har skjedd.

Hvorfor grensen er satt til ti uker

Regelen er en forbrukerbeskyttelsesbestemmelse. Uten en tidsgrense kunne et strømselskap i prinsippet kreve inn betaling et halvt eller helt år før leveringen, noe som ville gitt kunden en betydelig kredittrisiko dersom selskapet gikk konkurs eller på annen måte ikke leverte som avtalt. En lang forskuddsperiode gjør det også vanskeligere for kunden å vurdere om beløpet faktisk stemmer med forbruket, siden det ikke finnes noen målt referanse å sammenligne mot ennå. Avregningsforskriften (FOR-1999-03-11-301), som utfyller bransjeavtalen på et offentligrettslig nivå, har en tilsvarende regel i kapittel 7 om fakturering, med samme tiukersgrense mellom forfallsdato og leveringstidspunkt ved forskuddsfakturering. De to regelsettene peker altså i samme retning: ti uker er den ytre grensen, uavhengig av om man leser bransjeavtalen eller den offentligrettslige forskriften.

Et konkret eksempel illustrerer poenget: sender selskapet deg 1. mars en faktura som gjelder strøm du skal bruke i juli samme år, ligger det fire måneder frem i tid, godt over tiukersgrensen, og fakturaen er da i strid med avtalen. Sender de derimot 1. mars en faktura for strøm som leveres i midten av april, ligger det trygt innenfor ti uker, og fakturaen er lovlig selv om du ennå ikke har brukt strømmen.

Betalingsfristen skal være minst 14 dager

I tillegg til tidsgrensen på forskuddsfakturering, stiller § 3-3 krav om at betalingsfristen på enhver faktura — uansett om den er forskudds- eller etterskuddsvis — skal være minst 14 dager fra fakturadato. Et selskap som praktiserer kortere frist enn dette, for eksempel syv eller ti dager, bryter avtalen. Fristen henger sammen med at kunden skal ha rimelig tid til å kontrollere fakturaen og planlegge betalingen, uten å risikere purregebyr eller inkasso for en regning de knapt har rukket å lese. Har selskapet satt en kortere frist enn 14 dager, kan du kreve at fristen forlenges før du blir belastet noe gebyr for sen betaling.

Dette kan du gjøre hvis fakturaen kommer for tidlig

Får du en faktura der leveringsperioden ligger mer enn ti uker frem i tid, bør du først sjekke fakturaens periodeangivelse nøye — mange fakturaer viser både faktureringsdato og hvilken periode betalingen gjelder for. Stemmer det ikke, ta skriftlig kontakt med strømselskapet og vis til standard kraftleveringsavtale §§ 3-2 og 3-3. De fleste selskaper retter feilen når de blir gjort oppmerksom på den, siden dette som regel skyldes systemfeil i faktureringsrutinene snarere enn en bevisst praksis. Be om skriftlig bekreftelse på at feilen er rettet, og ta vare på korrespondansen dersom saken skulle dra ut i tid. Fører ikke henvendelsen frem innen rimelig tid, kan du klage saken inn for Elklagenemnda, som behandler tvister mellom strømkunder og strømselskap uten at det koster deg noe. Klagen bør inneholde fakturaen det gjelder, korrespondansen du har hatt med selskapet, og en kort beskrivelse av hvorfor du mener fristen på ti uker er brutt — nemnda vurderer saken skriftlig, uten at du selv trenger å møte opp noe sted.

Gjelder regelen alle typer strømavtaler?

Regelen om maksimalt ti ukers forskuddsfakturering gjelder uavhengig av om du har fastprisavtale (samme kronebeløp per kWh gjennom hele avtaleperioden), spotprisavtale (prisen følger kraftbørsens time-for-time-pris) eller en variabel avtale som justeres med jevne mellomrom. Det avgjørende er faktureringsmåten selskapet har valgt, ikke prismodellen på selve kraften. Nettleien, som faktureres av nettselskapet og ikke av kraftleverandøren, følger et annet regelsett og omfattes ikke direkte av denne bestemmelsen i standard kraftleveringsavtale. Har du separate fakturaer for nettleie og strøm, er det altså bare strømfakturaen fra kraftleverandøren denne tiukersgrensen gjelder for.

Har du derimot Norgespris, den nye frivillige fastprisordningen på 40 øre per kWh eksklusive moms, gjelder egne faktureringsregler fastsatt i tilhørende forskrift, ikke standard kraftleveringsavtale i seg selv, siden Norgespris er en statlig ordning og ikke en ordinær avtale mellom deg og en kraftleverandør i det åpne markedet.

Kort oppsummert

Standard kraftleveringsavtale §§ 3-2 og 3-3 setter en klar yttergrense: strømselskapet kan ikke fakturere deg forskuddsvis for kraft som leveres mer enn ti uker frem i tid, og enhver faktura skal ha minst 14 dagers betalingsfrist. Reglene henger sammen med at kunden ikke skal bære unødig kredittrisiko eller betale for noe de ikke har mulighet til å kontrollere mot et målt forbruk. Bryter selskapet fristen, er det først og fremst en sak å ta opp skriftlig med selskapet selv, med Elklagenemnda som neste steg dersom dialogen ikke fører frem.