På denne siden
På denne siden
Forbruker

Kan strømselskapet sette kortere betalingsfrist enn 14 dager?

5 min lesetid|standard kraftleveringsavtale
Kort svarNEI

Nei, strømselskapet kan ikke sette en kortere betalingsfrist enn 14 dager. Fjorten dager er et minstekrav etter standard kraftleveringsavtale §§ 3-2/3-3, og selskapet kan gi deg lengre frist, men ikke kortere. Ser du en kortere frist på en faktura, gjelder likevel minstekravet på 14 dager i praksis.

Bygger på§ 6standard kraftleveringsavtale

Nei, strømselskapet kan ikke sette en kortere betalingsfrist enn 14 dager på en strømregning. Fjorten dager er et minstekrav etter standard kraftleveringsavtale §§ 3-2/3-3 — bransjeavtalen som normalt ligger til grunn for strømavtaler i Norge. Selskapet kan gi deg lengre frist enn dette dersom det ønsker, men aldri kortere. Ser du en kortere frist trykt på en faktura, gjelder likevel minstekravet på 14 dager i praksis.

Nei, 14 dager er et minstekrav

Minstekravet setter en nedre grense for hvor lite tid du kan forventes å ha på deg til å betale. Bestemmelsen er formulert som et minimum, ikke som en anbefaling selskapet fritt kan fravike når det passer bedre for deres egen fakturarutine. Det betyr at uansett hva som står trykt på selve fakturaen, har du krav på minst 14 dager fra fakturadato til forfall før betalingen anses som forsinket etter bransjeavtalens forstand.

Dette gjelder også dersom fakturaen kommer fra et inkassobyrå eller et fakturaselskap selskapet har satt bort faktureringen til. Uansett hvem som formelt sender ut regningen på vegne av kraftleverandøren, er det de samme minstekravene til betalingsfrist som gjelder, siden det underliggende kundeforholdet fortsatt er mellom deg og strømselskapet.

Spørsmålet dukker ofte opp i forbindelse med etterfakturering, der enkelte kunder opplever korte frister på korrigerte regninger fordi selskapet ønsker rask oppgjør av et beløp som har stått lenge ubetalt i systemet. Også her gjelder minstekravet på 14 dager fullt ut, uavhengig av hvor lenge det underliggende forbruket ligger tilbake i tid.

Hvorfor selskapet ikke kan sette en kortere frist

Standard kraftleveringsavtale er utarbeidet i samarbeid mellom Forbrukertilsynet og Fornybar Norge nettopp for å gi forbrukere en forutsigbar minstestandard uavhengig av hvilket strømselskap de er kunde hos. Strøm er en nødvendighetsvare de færreste kan velge bort, og en for kort betalingsfrist ville gjort det vanskelig for forbrukere å rekke å områ seg økonomisk før en regning forfaller, særlig ved høye eller uventede beløp etter en periode med høyt forbruk. Minstekravet på 14 dager balanserer selskapets behov for å få betalt innen rimelig tid mot forbrukerens behov for nok tid til faktisk å kunne betale uten å måtte prioritere bort andre nødvendige utgifter.

Selv i en presset markedssituasjon, der strømprisene svinger mye og selskapene selv opplever likviditetsutfordringer, gir ikke bransjeavtalen rom for å korte ned fristen for å bedre selskapets egen kontantstrøm. Minstekravet er ment å stå seg uavhengig av markedsforholdene til enhver tid.

Vanlige feil ved forfallsdato på fakturaer

  • Å forveksle datoen fakturaen ble sendt med datoen den faktisk ble mottatt — fristen regnes normalt fra fakturadato, men praktisk leveringstid kan gjøre at du reelt sett har enda kortere tid til å reagere enn selve datostemplingen tilsier.
  • Å tro at en kort frist trykt på fakturaen automatisk er gyldig fordi selskapet har skrevet den der, uten å sjekke om den faktisk holder seg innenfor minstekravet.
  • Å anta at en purring med kort frist erstatter den opprinnelige fristen på 14 dager, i stedet for å komme i tillegg til den opprinnelige betalingsfristen.
  • Å ikke reagere skriftlig når fristen på en faktura virker for kort, og dermed miste muligheten til å dokumentere at kravet var uriktig fra start dersom saken senere eskalerer.

Hva du gjør hvis fristen er for kort

Oppdager du en faktura med en frist på under 14 dager, bør du ta kontakt med selskapet skriftlig og be om at fristen korrigeres i tråd med minstekravet i standard kraftleveringsavtale §§ 3-2/3-3. Betal gjerne innenfor de reelle 14 dagene uansett, slik at du ikke risikerer purregebyr eller andre ubehageligheter, men behold dokumentasjonen på at den opprinnelige fristen var for kort dersom saken senere skulle komme opp igjen i en eventuell tvist.

Fører ikke en skriftlig henvendelse til selskapet frem, og du fortsatt opplever å bli møtt med krav om kortere frist enn 14 dager gjentatte ganger, kan forholdet meldes til Forbrukertilsynet, som blant annet fører tilsyn med at strømselskaper opptrer i tråd med god forretningsskikk overfor forbrukere.

Dette gjelder også dersom det er nettselskapet, ikke kraftleverandøren, som har satt en for kort frist på nettleiefakturaen din. Selv om nettleie og strømkjøp er to ulike avtaleforhold med hver sin faktura, bygger begge på det samme grunnleggende forbrukervernprinsippet om at du skal ha rimelig tid til å gjøre opp for deg.

Legg gjerne merke til at spørsmålet om kort betalingsfrist er noe annet enn spørsmålet om selve beløpet på fakturaen er riktig. Selv om fristen skulle vise seg å være korrekt, har du fortsatt rett til å be om en spesifisert faktura og en forklaring på hvordan summen er beregnet, dersom noe ved selve beløpet virker uklart eller feil.

I forlengelsen av dette er det verdt å understreke at minstekravet på 14 dager er et minimum av flere forbrukervernregler i strømmarkedet, ikke den eneste beskyttelsen du har. Retten til spesifisert faktura, retten til skriftlig kostnadsoverslag ved bruddgebyr og grensen for forskuddsfakturering virker alle sammen for å gi deg et mer forutsigbart kundeforhold enn du ellers ville hatt.

Møter du et selskap som gjentatte ganger later til å teste grensene for hvor kort frist de kan sette, kan det være verdt å nevne uttrykkelig i din skriftlige henvendelse at praksisen avviker fra minstekravet i standard kraftleveringsavtale §§ 3-2/3-3. En presis henvisning til riktig bestemmelse gjør det vanskeligere for selskapet å avfeie henvendelsen som en enkeltstående misforståelse.

Sammenhengen med purring og inkasso

Betaler du ikke innen den reelle fristen på minst 14 dager, kan selskapet sende en purring, og til slutt gå videre med inkasso dersom kravet fortsatt ikke gjøres opp. Inkassoprosessen har egne regler, blant annet et krav om et skriftlig inkassovarsel med en ny frist på minst 14 dager før selve inkassosaken formelt igangsettes, jf. inkassoloven § 9. Har den opprinnelige strømfakturaen en for kort frist, er dette et poeng du kan ta opp både med strømselskapet og eventuelt med et senere inkassobyrå, siden hele kravet skal bygge på en gyldig og korrekt betalingsfrist fra start, ikke en frist selskapet har satt kortere enn det bransjeavtalen tillater.

Kort oppsummert

Strømselskapet kan ikke sette en kortere betalingsfrist enn 14 dager, siden dette er et minstekrav etter standard kraftleveringsavtale §§ 3-2/3-3. Selskapet kan velge å gi deg lengre frist, men aldri kortere. Ser du en kortere frist på en faktura, gjelder likevel de reelle 14 dagene i praksis — ta kontakt skriftlig med selskapet dersom fristen virker feil eller uklar.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak