Kan jeg bli straffet for å ha solgt BankID-en min?
Ja, du kan bli straffet hvis du selger eller gir fra deg BankID-en din og andre bruker den til svindel eller til å flytte penger. Du kan stå ansvarlig som medvirker til bedrageri (straffeloven §§ 15 og 371) og som hjelper i hvitvasking (§ 337), og uaktsomhet er nok til hvitvasking etter § 340. I tillegg kan du bli sittende med banken som motpart. Å selge BankID er derfor en alvorlig sak, selv om det ser ut som en enkel jobb.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer når noen kjøper BankID-en din
Tilbudene kommer ofte via sosiale medier eller chattegrupper: «Tjen 3 000 kroner på å bruke BankID-en din i en uke». Kjøperne bruker innloggingen til å åpne kontoer, ta opp lån, flytte penger eller bekrefte betalinger i ditt navn. Fordi det er du som er registrert, havner både pengene og sporene hos deg.
BankID er personlig. Vilkårene du godtar når du får den, forbyr normalt at du deler den med andre. Du kan lese mer om dette i BankID regnes som et betalingsinstrument etter loven. Gir du den bort for å tjene penger, har du brutt avtalen med banken, og det kan svekke muligheten din til å få banken til å dekke tapet senere.
Medvirkning til bedrageri og hvitvasking
Straffeloven § 15 sier at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen. Den som stiller sin BankID til rådighet, bidrar til at andre kan gjennomføre en svindel som ellers ikke ville vært mulig. Bedrageri etter § 371 omfatter å bruke uriktig opplysning eller utnytte datasystemer og betalingsmidler, og straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Hvitvasking etter § 337 rammer også den som yter bistand til å «sende» eller «overføre» utbytte for en annen. Dersom du lar pengene gå gjennom kontoen din eller bekrefter overføringer, kan det være det. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år. Etter § 340 er det også straffbart å gjøre det uaktsomt, altså hvis du burde ha forstått hva det handlet om.
Det er også en bestemmelse om å overlate et identitetsbevis til en annen (§ 366), men den gjelder «vitnemål, pass eller liknende identitetsbevis». Om BankID regnes som det, har jeg ikke kunnet bekrefte, så artikkelen bygger på medvirkning og hvitvasking.
Hva du visste når du solgte BankID-en
For straff kreves det skyld. Har du solgt BankID-en og vet at den skal brukes til svindel, er det forsett. Har du solgt den og «ikke tenkt over» hva den skulle brukes til, er spørsmålet om du burde ha forstått det. Å få betalt for å gi fra seg en personlig innlogging, uten noen rimelig forklaring, gjør det vanskelig å si at du ikke kunne vite.
Alder og forutsetninger kan telle med. Likevel er det sjelden nok å si at du trodde det var ufarlig, når tilbudet ligner på kjente svindelmønstre. Er du i stedet lurt til å oppgi koden av en som utga seg for å være banken, er det en annen sak. Se grov uaktsomhet ved BankID-svindel.
Emil og tilbudet på Snapchat
Emil (19) får en melding på Snapchat: 2 500 kroner for å hjelpe en «forretningspartner» med å verifisere en konto. Han leverer fra seg BankID-appen og koden, og får pengene. En uke senere er det tatt opp et forbrukslån på 150 000 kroner i hans navn, og beløpet er sendt videre til flere kontoer.
Banken sperrer BankID-en hans og anmelder. Emil blir kalt inn til avhør. Han sier at han ikke visste hva det skulle brukes til. Politiet spør hvorfor han fikk 2 500 kroner for å la en fremmed bruke en personlig innlogging, og hvorfor han ikke stilte spørsmål.
Emil kan bli siktet for medvirkning til bedrageri og for hvitvasking, i alle fall uaktsom. Han kan i tillegg bli stående med låneavtalen i sitt navn, selv om han mener han ikke har tatt opp lånet. Hvordan det avgjøres, kommer an på saken.
Straffen avhenger av hvor mye som er gjort og hvor mange som er rammet. Har BankID-en vært brukt mot mange ofre, over tid eller som del av en organisert virksomhet, kan saken bli vurdert som grovt bedrageri (§ 372) eller grov hvitvasking (§ 338), med ramme på inntil 6 år. Loven gir ingen fast sats for en enkelt gang. Straffen settes etter hva som faktisk er gjort og hvor stor skade det ga.
Hva du gjør hvis du har solgt eller gitt bort BankID-en
- Kontakt banken umiddelbart og be om å få BankID sperret og byttet.
- Anmeld forholdet selv til politiet, og forklar at du ble lokket.
- Ta vare på meldinger, kontoutskrifter og profiler som viser hvem som kontaktet deg.
- Bruk ikke penger du har fått, og send ikke noe videre.
- Er du under 18, kan foreldrene eller verge hjelpe deg i kontakten med politiet.
Politiet kan innkalle deg til avhør. Du har ikke plikt til å forklare deg når du er mistenkt (straffeprosessloven § 232), og du kan be om forsvarer (§ 94). Se forsvarer ved første politiavhør.
Kort oppsummert
- Å selge eller gi bort BankID-en din kan gi straff som medvirker til bedrageri (§§ 15 og 371) og som hjelper i hvitvasking (§ 337).
- Uaktsom hvitvasking er straffbar etter § 340, så det er ikke nok å si at du ikke visste hva den skulle brukes til.
- Du kan også bli sittende med lån og krav som er tatt opp i ditt navn.
- Stans misbruket ved å kontakte banken og politiet raskt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.