Er det straffbart å kjøpe eller selge stemmer?
Ja, det er straffbart både å kjøpe og å selge stemmer, men straffene er ikke like. Den som gir et gode for å påvirke en annens stemme, kan få bot eller fengsel inntil 2 år etter straffeloven § 151. Den som selger stemmen sin ved å love å stemme på en bestemt måte, risikerer bot eller fengsel inntil 6 måneder etter § 152. Reglene gjelder ved alle offentlige valg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Straff for å kjøpe og selge stemmer
Straffeloven § 151 heter «Stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning». Bestemmelsen rammer den som ved et offentlig valg prøver å påvirke hvordan noen stemmer, ved trusler eller andre ulovlige midler. Et av alternativene er å gi et gode eller inngå en avtale for å få noen til å forplikte seg til å stemme på en bestemt måte eller til å la være å stemme. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.
Poenget er koblingen mellom godet og stemmen. Penger, en gave eller en tjeneste kan være et gode. Det som teller, er at godet gis for å binde en annens stemmegivning. Loven sier ikke noe om hvor stort godet må være, og den gir ingen nedre beløpsgrense.
Straffebudet rammer også den som opptrer slik at noen utilsiktet lar være å stemme, eller stemmer annerledes enn de ville. Det kan for eksempel være å gi velgere feil opplysninger om hvor eller når de kan stemme.
Hva som er et offentlig valg, står i siste ledd i § 151: folkeavstemninger, valg etter valgloven og valg etter sameloven kapittel 2 (sametingsvalg). Bestemmelsen dekker derfor stortingsvalg, kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, samt folkeavstemninger og sametingsvalg.
Valg i en forening, en borettslagsgeneralforsamling eller i et styre er ikke offentlige valg i lovens forstand. Straffeloven § 151 og § 152 kommer da ikke til anvendelse.
Hva som er straffbart for den som selger stemmen
Straffeloven § 152 heter «Stemmesalg». Den rammer den som i et offentlig valg gir løfte om å stemme på en bestemt måte, eller om å la være å stemme, på grunn av et mottatt gode eller en avtale om det. Straffen er bot eller fengsel inntil 6 måneder.
Begge sider kan altså straffes, men kjøperen risikerer mest. Maksimumsstraffen for å kjøpe er fire ganger så høy som for å selge.
Merk at § 152 krever et løfte som er gitt mot et gode. Den som bare tar imot en gave uten å love noe, oppfyller ikke vilkåret i ordlyden.
Håkon og gulrota
Håkon driver en liten fiskebedrift med åtte ansatte. Før kommunestyrevalget sier han til arbeidslaget at alle som lover å stemme på et bestemt parti, får 1 500 kroner ekstra i neste lønn. Tre av de ansatte sier ja.
Håkon har gitt et gode i bytte mot en forpliktelse til å stemme på en bestemt måte. Det rammes av § 151 og kan gi bot eller fengsel inntil 2 år. De tre som sa ja, kan komme inn under § 152 siden de lovte å stemme på en bestemt måte for å få pengene, og strafferammen for dem er 6 måneder.
Siden strafferammen i § 151 er 2 år, er også forsøk straffbart etter straffeloven § 16, som gjelder lovbrudd med fengsel i 1 år eller mer. Det rammer den som prøver å kjøpe stemmer, selv om ingen takker ja. Den som hjelper til, for eksempel ved å dele ut pengene, kan straffes for medvirkning etter § 15.
Hadde Håkon bare sagt at han håpet de ville stemme på partiet, uten noe tilbud i retur, hadde det ikke vært stemmekjøp. Ytringer om hva man selv mener og stemmer på, er lovlig.
Andre straffbare handlinger rundt selve stemmegivningen
Straffeloven har flere regler som beskytter valg. Den som stemmer uten å ha rett til det, stemmer i en annens navn eller stemmer mer enn én gang, kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år etter § 153. Den som teller feil, fjerner eller endrer avgitte stemmer eller legger til stemmer, kan få bot eller fengsel inntil 3 år etter § 154.
Presset kan komme fra flere hold: en arbeidsgiver, en slektning eller en nabo. Loven skiller ikke på hvem som utøver det. Det er koblingen til godet eller trusselen som gjør handlingen straffbar.
Valgloven § 6-9 krever at velgeren skal velge stemmeseddel avskjermet og usett. Det er en del av hemmeligholdet av stemmegivningen, og det er grunnen til at en arbeidsgiver eller en annen aldri kan kreve å få se hva du har stemt.
Hva du gjør hvis du mistenker stemmekjøp
Mistenker du at noen har tilbudt penger eller andre goder for stemmer, kan du melde fra til politiet, som etterforsker straffesaker. Har du fått meldinger, bilder av tilbud eller andre spor, bør du ta vare på dem før noe slettes.
Hva som skjer etter en anmeldelse, er beskrevet i anmeldt til politiet. Straffebudene står i straffeloven § 151 og § 152. Valgfusk ved selve stemmegivningen er regulert i § 153.
Kort oppsummert
- Å gi eller love et gode for å binde noens stemme er stemmekjøp og kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år (straffeloven § 151).
- Den som mot et gode lover å stemme på en bestemt måte, straffes for stemmesalg med bot eller fengsel inntil 6 måneder (§ 152). Det er altså ikke samme strafferamme som for å kjøpe stemmer.
- Reglene gjelder offentlige valg: stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg, folkeavstemninger og sametingsvalg.
- Å stemme flere ganger eller i en annens navn er egen straffbar handling (§ 153).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.