Stornemnd i UNE: saker av prinsipiell betydning

Hva en stornemnd er og hvem som sitter i den

UNE avgjør klager på vedtak fra UDI. I de fleste sakene deltar en nemndleder og to nemndmedlemmer, og noen enklere saker avgjøres av nemndleder alene (utlendingsloven § 78).

I stornemnd er sammensetningen større. Loven sier at tre nemndledere og fire nemndmedlemmer deltar. To av medlemmene trekkes fra dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne. De to andre trekkes fra dem som er foreslått av frivillige organisasjoner. En av nemndlederne leder stornemnda.

Nemndlederne må oppfylle kravene til dommere, og nemndmedlemmene er oppnevnt av departementet (utlendingsloven § 77). Nemnda avgjør som et uavhengig organ.

Hvilke saker som kan komme i stornemnd

Hvilke saker som skal til stornemnd, bestemmes i utlendingsforskriften § 16-4. Saker kan avgjøres i stornemnd når de er av prinsipiell betydning, har store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser, eller gjelder områder der det er tendenser til ulik praksis. Også en anmodning om omgjøring av et vedtak UNE har truffet i en slik sak, kan avgjøres i stornemnd.

Det er altså en kan-regel. Et fåtall saker havner der. De fleste klager avgjøres i vanlig nemnd eller av nemndleder.

Forskriften har to særregler. For det første skal saker der departementet har bestemt at et gunstig vedtak fra UDI skal overprøves av UNE, alltid avgjøres i stornemnd (utlendingsloven § 76 tredje ledd). Departementet har fire måneder på seg til å treffe den beslutningen. For det andre skal minst én representativ sak som hovedregel avgjøres i stornemnd dersom UNEs praksis er i strid med UNHCRs formelle landspesifikke anbefalinger om beskyttelse, eller UNE vurderer å etablere ny praksis i strid med dem.

Hvem som kan sende en sak til stornemnd

Du som klager kan ikke kreve stornemnd. Forskriften sier at departementet og UDI kan kreve at en sak skal avgjøres i stornemnd, og at nemndlederen som har fått saken, kan be om det. Ber nemndlederen om det, kontrollerer direktøren i UNE at vilkårene er oppfylt. Kravet eller anmodningen skal begrunnes.

Det er en tredje vei. Har nemnda i et vanlig nemndmøte truffet et vedtak til ugunst for utlendingen, og nemndlederen mener vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen kreve at saken avgjøres i stornemnd.

Forskriften nevner ikke at klageren kan be om det. Mener du at saken din reiser et prinsipielt spørsmål, kan du skrive det i klagen og forklare hvorfor. Det er likevel UNE som avgjør, og du har ikke rett til et svar på akkurat det punktet.

Møte og uttalelse i stornemnd

I stornemndsaker skal utlendingen og vedkommendes fullmektig som hovedregel få møte og uttale seg. Etter anmodning kan også foreninger, stiftelser, organisasjoner og offentlige organer som arbeider med utlendingsfeltet, få uttale seg. Nemndlederen som leder stornemnda, avgjør om de slipper til.

Det betyr at saken blir behandlet i et møte der du kan forklare deg, til forskjell fra mange saker som avgjøres på grunnlag av papirene.

Hva avgjørelsen betyr for andre saker

Stornemndavgjørelser er ment å gi føringer for hvordan UDI og UNE behandler lignende saker senere. Avgjørelsen er likevel et vedtak i en konkret sak, og den binder ikke domstolene.

Vil du se om din sak ligner på en tidligere sak, har UNE en praksisbase på nettsidene sine. Finner du en sak som passer, kan du vise til den i klagen.

Kort oppsummert

• Stornemnd er en utvidet sammensetning i UNE med tre nemndledere og fire nemndmedlemmer.
• Saker av prinsipiell betydning, med store konsekvenser eller ulik praksis, kan avgjøres i stornemnd.
• Departementet, UDI og nemndlederen kan kreve eller be om stornemnd, men klageren kan ikke kreve det.
• Utlendingen og fullmektigen skal som hovedregel få møte og uttale seg.
• Avgjørelsen gir føringer for lignende saker, men er et vedtak i en konkret sak.