Stemmer og kostnader i veilaget: slik fordeles de
I et veilag fordeles kostnadene etter hvor mye hver eiendom bruker veien, og stemmene fordeles slik at hver har én stemme, med flere stemmer til dem som har større plikter. Det følger av veglova §§ 54 og 55. Loven sier ikke hvordan bruken skal måles, så veilaget må bli enig om en fordelingsnøkkel eller la jordskifteretten avgjøre. Vil du angripe en fordeling veilaget har vedtatt, må du gjøre det innen tre måneder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kostnadene følger bruken
Etter veglova § 54 skal hver eier, bruker eller rettighetshaver holde veien i forsvarlig og brukbar stand etter samme forhold som bruken tilsier. Plikten kan oppfylles med materialer, arbeid eller penger. Reglene gjelder både vedlikehold og utbedring.
Det er bruken som teller. Tomtens størrelse og avstanden til veien er ikke nevnt i loven. En gård med tunge transporter bruker veien mer enn en hytte som er i bruk noen helger i året, og skal derfor bære mer. Samtidig kan ingen slippe unna helt, for plikten gjelder alle som bruker veien.
Veilaget fastsetter det årlige driftstilskuddet for hver enkelt på grunnlag av fordelingen, jf. veglova § 55. Mer om bakgrunnen står i kostnadsfordeling i veilag.
Måter å måle bruk på
Loven oppgir ingen formel. Her er noen modeller veilag kan velge mellom:
- Lik fordeling per eiendom. Enkelt, men treffer dårlig hvis bruken er svært ulik.
- Andeler, der en helårsbolig teller mer enn en hytte og en gård med landbruksdrift mer enn en bolig.
- Fordeling etter lengden på veien hver enkelt bruker, hvis veien har flere grener.
- En kombinasjon, for eksempel en fast grunnavgift og et tillegg for tung kjøring.
Valget av modell avgjør hva medlemmene opplever som rimelig, og det bør skrives inn i vedtektene. Det som er vedtatt i veilaget, gjelder til noen krever en ny avgjørelse.
Stemmene
Veglova § 55 sier at veilaget tar avgjørelser med flertall i alle spørsmål som gjelder vegfellesskapet. Når det ikke er grunn til noe annet, har hver i veilaget én stemme. Får noen større plikter enn andre, økes stemmeretten tilsvarende.
Den som betaler dobbelt så mye som andre, får altså normalt dobbelt så mange stemmer. Samme nøkkel brukes til kostnader og stemmer, og da blir de som bærer mest, ikke overstemt av dem som bærer minst. Nøkkelen kan også avtales annerledes, for eksempel én stemme per eiendom, hvis medlemmene er enige.
Veilaget bør i vedtektene si noe om hvor mange som må være til stede for at et vedtak skal gjelde. Loven har ingen fast regel om dette.
Større investeringer og fond
Samme fordeling gjelder når veilaget skal gjøre mer enn løpende vedlikehold. Veglova § 54 sier at reglene om vedlikehold på samme vilkår gjelder for utbedring av veien. Veilaget kan etter § 55 sette av penger til et fond for utbedringer og ta opp lån. Skal for eksempel veien få nytt dekk, kan kostnaden dekkes over flere år, og hver eiendom bærer sin andel av avdrag og renter etter den fordelingen som gjelder.
Begynner en eiendom å bruke veien mye mer enn før, for eksempel fordi det bygges flere boliger, kan veilaget vurdere å justere andelene. Er medlemmene uenige, er det jordskifteretten som avgjør.
Hvis dere er uenige om fordelingen
Blir ikke medlemmene enige om hvordan plikten til vedlikehold og utbedring skal fordeles, kan hver av dem kreve at jordskifteretten avgjør. Har veilaget vedtatt fordelingen, må kravet om avgjørelse settes fram innen tre måneder etter at du fikk melding om vedtaket og om fristen, eller kunne ha satt deg inn i det. Gå derfor aldri ut fra at fristen er lang. Veilaget bør oppgi fristen i meldingen.
Når fem år har gått siden en bindende avgjørelse fra veilaget eller jordskifteretten, kan de berørte eller veilaget kreve en ny. Det er et sikkerhetsnett hvis bruken har endret seg, for eksempel ved at en gård er lagt ned eller en tomt delt.
grenda ved Bergsvika
Åtte eiendommer bruker en vei: en gård, tre helårsboliger og fire hytter. Veilaget vedtar følgende andeler: gården tre, hver helårsbolig to og hver hytte én. Det blir 3 + 6 + 4 = 13 andeler.
Årsbudsjettet er 65 000 kroner, altså 5 000 kroner per andel. Gården betaler 15 000, hver helårsbolig 10 000 og hver hytte 5 000. Stemmene fordeles på samme måte, så det er 13 stemmer til sammen, og flertallet er sju.
Veilaget vurderer å sette av penger til asfaltering. Gårdbruker Anders Bakken (3 stemmer) og to av helårsboligene (4 stemmer) har sju stemmer sammen og kan vedta det alene. De fire hytteeierne har fire stemmer og kan ikke stoppe vedtaket. Hytteeier Nina Vik mener at hyttene bør betale mindre enn de gjør. Får hun ikke gjennomslag, kan hun kreve at jordskifteretten avgjør fordelingen. Hun må sette fram kravet innen tre måneder etter at hun fikk beskjed om vedtaket og fristen.
Kort oppsummert
- Kostnadene i veilaget fordeles etter den bruken hver enkelt gjør av veien, og driftstilskuddet fastsettes ut fra denne fordelingen.
- Stemmer er som hovedregel én per medlem, men økes tilsvarende for den som har større plikter.
- Loven har ingen formel for å måle bruk. Veilaget må bli enig om en fordelingsnøkkel, helst i vedtektene.
- Uenighet om fordelingen avgjøres av jordskifteretten, og kravet mot et vedtak må settes fram innen tre måneder.
- Fem år etter en bindende avgjørelse kan veilaget eller de berørte kreve en ny.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.