Kan jeg sparke en hund som angriper hunden min?
Ja, du kan bruke den makten som er nødvendig og forsvarlig for å stanse en hund som angriper hunden din, og det kan være et spark hvis det er det som skal til. Hundeloven § 14 gjør et inngrep mot en hund lovlig når det stanser at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, og ikke går lenger enn nødvendig. Kravet er at angrepet pågår. Sparker du hunden etter at den har gitt seg, er du utenfor lovens ramme.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om å gripe inn
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneHundeloven § 14 gjelder «hund som jager eller angriper mennesker eller dyr». Det betyr at regelen også dekker angrep på hunden din, ikke bare angrep på mennesker.
Et inngrep som ellers ville vært ulovlig, er lovlig når det stanser at hunden urettmessig angriper, og når det verken går lenger enn nødvendig for å avverge skade eller utover det forsvarlige. I vurderingen veier det hvor farlig angrepet er og hva den angrepne har å tape.
I loven er et angrep definert som at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade. En hund som bare snuser, bjeffer eller løper rundt, har ikke angrepet. En hund som kaster seg over hunden din, har det.
Når du i tillegg kan avlive angriperhunden
Loven har en strengere regel for én type tilfelle. Blir hunden din utsatt for et ensidig angrep, kan eieren, innehaveren eller den som passer hunden gjøre det inngrepet som er nødvendig, også avlive angriperen. Et ensidig angrep er et angrep som ikke kan ses som en direkte følge av en handling fra et menneske eller et annet dyr. Det samme gjelder hvis angriperen har påført hunden din betydelig skade og fortsatt er en klar fare.
Hvis hunden din selv startet slåsskampen, for eksempel ved å storme mot den andre hunden eller snappe først, er det ikke noe ensidig angrep. Da kan du fortsatt stanse slåsskampen etter den generelle regelen, men du kan ikke regne med den utvidede retten til å avlive.
Reglene om avliving gjelder heller ikke hvis den angrepne hunden urettmessig er kommet inn på eiendom hundeholderen disponerer.
Hva som er nødvendig i praksis
Loven sier ikke hvilke midler som er lovlige. Det avgjøres av situasjonen. Prinsippet er det minste middelet som stanser angrepet. Du skal ofte starte med det som ikke skader hunden, som å rope, trekke i båndet eller stille deg imellom. Slår hunden seg ikke løs, og din hund er i fare, kan et spark eller et slag være nødvendig.
Hva som er forsvarlig, avhenger av forholdet mellom truslene. En stor hund som biter seg fast i en liten, gir mer rom enn en kort støyende konflikt der ingen blir skadet. Et spark mot hodet på en hund som allerede har sluppet taket, er ikke et forsvar. Det er vold mot dyr, og dyrevelferdsloven forbyr å utøve vold mot dyr (dyrevelferdsloven § 14).
Når hunden din var løs
Var din egen hund løs i strid med båndtvang eller uten tilsyn, svekker det ikke retten til å stanse et angrep, men det kan få betydning for hvem som får skylden og hvem som må betale. Hundeholderen har en generell plikt til å vise aktsomhet slik at hunden ikke settes i en situasjon der den kan gjøre skade (hundeloven § 3). Den som brøt reglene om båndtvang, kan i tillegg straffes med bot etter § 28.
Etter at du har sparket hunden
Har du skadet eller avlivet hunden etter §§ 14 og 15, skal du snarest råd melde fra til politiet (hundeloven § 16). Plikten gjelder også ved skade, ikke bare ved avliving. Dyrevelferdsloven pålegger deg samtidig hjelpeplikt overfor dyr du har skadet (§ 4).
Det praktiske er å notere tidspunkt og sted, ta bilder av skadene på din hund og angriperhunden, og få navn på vitner. Er eieren til stede, få navn og telefonnummer. Hunden din kan ha krav på erstatning fra angriperens eier, og vet du hvem det er, bør du gjøre det tidlig.
whippeten på turstien
Henrik Lunde går med whippeten Luna i bånd på en tursti en søndag i september. En løs schæfer kommer løpende, hopper på Luna og biter henne i nakken. Eieren er ute av syne.
Henrik roper og drar i båndet, men schæferen slipper ikke. Han sparker den hardt i siden. Schæferen slipper og trekker seg bakover. Her har Henrik stanset et pågående ensidig angrep med et middel som var nødvendig.
Schæferen kommer deretter tilbake mot Luna, og Henrik sparker den igjen. Fortsatt er angrepet pågående, så det er innenfor.
Det blir annerledes hvis schæferen snur og løper vekk, og Henrik løper etter og sparker den. Da er angrepet over, og han kan ikke støtte seg på nødvergeregelen. Henrik melder fra til politiet og tar Luna til veterinær. Regningen er 4 300 kroner, og han vil ha den dekket av schæferens eier. Etter skadeserstatningsloven § 1-5 svarer ikke en hundeeier uten skyld for skade hunden volder på en annen hund. Da må Henrik vise at eieren ikke holdt tilsyn eller ellers ikke gjorde det som var rimelig for å hindre skaden, for eksempel ved å la hunden gå løs i båndtvangstiden.
Kort oppsummert
- Du kan sparke en hund som angriper hunden din hvis det er nødvendig og forsvarlig for å stanse angrepet, jf. hundeloven § 14.
- Rommet er størst ved et ensidig angrep, der du i enkelte tilfeller også kan avlive angriperhunden.
- Du skal velge det minste middelet som virker, og stoppe når angrepet er over.
- Har du skadet hunden, skal du melde fra til politiet snarest råd.
- Hundeeieren som er angrepet, må vise uaktsomhet for å få erstatning for skade på egen hund.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.