Kan søsken kreve erstatning hvis arvingen som styrte skiftet gjorde feil?
Søsken kan kreve erstatning hvis arvingen som styrte skiftet gjorde feil som førte til et økonomisk tap for dem. Arveloven har ingen egen erstatningsparagraf for dette, så kravet må bygge på alminnelige erstatningsregler. Det må vises at arvingen ikke handlet forsvarlig, at tapet er reelt, og at feilen er årsaken til det. Målestokken er plikten i arveloven § 119 om å skifte boet innen rimelig tid og slik at alle arvingenes interesser ivaretas.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av arvingen som styrer skiftet
Ved privat skifte gjennomfører den eller de arvingene som har fått skifteattest, selve skiftet. Etter arveloven § 119 skal boet skiftes innen rimelig tid og på en måte som ivaretar arvingenes og de andre rettighetshavernes interesser. Paragrafen lister også oppgaver som skal eller bør utføres: oversikt over arvinger og eiendeler, sikring og forsikring av eiendelene, krav etter testamentet, avslutning av løpende avtaler, skattemelding og oppgjør til kreditorene.
Dette er et ansvar som arvingen har påtatt seg på vegne av alle, og det gjelder også om hun ikke får noe betalt for arbeidet. Gjør hun jobben slurvete eller drar den ut, kan søsknene lide tap.
Loven sier ikke hva som skjer når pliktene brytes. Spørsmålet må derfor løses med de vanlige reglene om erstatning utenfor kontrakt.
Når kan søsken få erstatning for feil i skiftet
Tre vilkår må være oppfylt. Det første er at arvingen har opptrådt uaktsomt, altså at hun gjorde noe en forsvarlig person ikke ville gjort, eller unnlot noe slik en person ville gjort. Det andre er at søsknene har fått et økonomisk tap. Det tredje er at tapet skyldes feilen og ikke noe annet, som et marked som falt.
Om arvingen hadde en rimelig grunn til å velge som hun gjorde, teller mye. En arving som fulgte et råd fra banken eller en takstmann, står sterkere enn en som ikke gjorde noe.
Et dårlig utfall alene er ikke nok. Prisfall på aksjer eller et boligmarked som svikter, er ikke en feil arvingen kan holdes ansvarlig for. Det må ha vært noe hun burde ha gjort annerledes.
Eksempler på feil som kan gi grunnlag for et krav: eiendeler som ikke ble sikret eller forsikret, et hus som ble solgt til en pris langt under det takst og marked tilsa uten at de andre var med, utlegg arvingen har betalt til seg selv fra boet uten avtale, og en arving som ble oversett i fordelingen. Skatt som ikke ble levert i tide, kan gi renter og tilleggsskatt som reduserer arven for alle.
Hvem som kan kreve, og hvem kravet rettes mot
Dødsboet er ikke en egen part ved privat skifte, jf. arveloven § 126 (se loven i sin helhet). Parter i en tvist er de arvingene som reiser sak eller bestrider et krav. Søsknene må derfor rette kravet mot arvingen som styrte skiftet, personlig.
Tapet rammer ofte boet som helhet, og hver arving har bare krav på sin andel av det. Hvis boet tapte 300 000 kroner og dere er tre likestilte arvinger, kan de to som ikke gjorde feilen, kreve 100 000 hver. Den tredje arvingen har båret sin egen del av tapet selv.
huset uten forsikring
Frida fikk skifteattest og styrte skiftet etter faren, mens Ulrik og Vilde overlot jobben til henne. Huset sto tomt gjennom vinteren, og hun sa opp brannforsikringen og bygningsforsikringen sammen med de andre abonnementene, fordi hun mente alt skulle avsluttes. I februar frøs et rør og sprengte, og skaden ble 300 000 kroner. Forsikringen dekket ingenting.
Paragraf 119 sier uttrykkelig at eiendelene skal sikres, holdes i stand og eventuelt forsikres på en betryggende måte. Det er løpende avtaler om abonnementer og medlemskap som bør avsluttes, ikke forsikringen på huset. Ulrik og Vilde kunne derfor hevde at Frida ikke handlet forsvarlig. Tapet for hver av dem var 100 000 kroner, til sammen 200 000 kroner. Frida kunne på sin side forklare hvorfor hun gjorde som hun gjorde, og vise at hun hadde gjort en ærlig feil. En ærlig feil kan likevel være uaktsom, og det er det retten ville tatt stilling til.
Frister og bevis
Krav på erstatning foreldes etter foreldelsesloven § 9 tre år etter at den skadelidte fikk, eller burde skaffet seg, nødvendig kunnskap om skaden og om hvem som er ansvarlig. Fristen løper altså ikke fra dødsfallet, men fra den dagen søsknene skjønte, eller burde skjønt, hva som hadde skjedd.
Sørg for dokumentasjon, og ta det opp med arvingen skriftlig før det går for lang tid. Be om kontoutskrifter, kvitteringer, takster og kopi av forsikringsavtaler. Arvinger som styrer et skifte, bør som regel kunne vise hva de har gjort med boets penger, og kravet blir sterkere hvis regnskapet mangler.
Er arven ennå ikke delt, kan en arving kreve offentlig skifte etter § 127, slik at retten tar over styringen. Det kan ikke kreves etter at det private skiftet er avsluttet, med mindre retten gir tillatelse (§ 130).
Kort oppsummert
- Arveloven § 119 pålegger den som styrer skiftet å skifte innen rimelig tid og ivareta alle arvingenes interesser.
- Søsken kan kreve erstatning for feil i skiftet hvis arvingen var uaktsom, de har et tap og feilen er årsaken.
- Loven har ingen egen erstatningsregel, så de alminnelige erstatningsreglene gjelder.
- Kravet rettes mot arvingen personlig, fordi dødsboet ikke er part ved privat skifte.
- Erstatning foreldes etter tre år fra du visste, eller burde visst, om tapet og hvem som var ansvarlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.