Søsken arvet familiebedriften sammen: veien ut av uenigheten
Søsken arvet bedrift uenige om driften er en av de vanligste konfliktene et dødsbo kan havne i, for arveloven fordeler eierskap, ikke enighet om hvordan selskapet skal ledes videre. Mei og de to brødrene hennes arvet farens elektrikerfirma i fjor, med en tredjedel av aksjene hver. Mei har jobbet i firmaet i ti år og vil fortsette å drive det. Den ene broren vil selge så fort som mulig, den andre bryr seg ikke så lenge han får sin del av verdiene.
Søsken arvet bedrift uenige om driften – dødsboet eier aksjene som én enhet
Dødsboet eier aksjene som én enhet fram til arveoppgjøret faktisk er gjort, og noen må representere det på selskapets vegne i mellomtiden, for eksempel når styret skal velges eller årsregnskapet behandles. Er Mei og brødrene enige om hvem som skal opptre for boet, er dette en formalitet. Er de ikke enige, kan uenigheten om hvem som representerer boet bli en konflikt i seg selv, før man i det hele tatt har begynt å snakke om hva som skal skje med elektrikerfirmaet på lengre sikt. Dødsbo eier aksjene, hvem stemmer på generalforsamlingen? går nærmere inn på de formelle kravene til hvordan boet opptrer overfor selskapet mens skiftet pågår.
Utkjøp er den vanligste løsningen når én søsken vil drive videre
Utkjøp er den vanligste løsningen når én av søsknene vil drive videre og de andre vil ut. Mei kan kjøpe brødrenes andeler, enten kontant eller med selgerkreditt der hun betaler over tid mot sikkerhet i aksjene, slik at hun ikke er avhengig av å reise all kapitalen samtidig. Fordelen med et utkjøp er at det gir en klar sluttstrek, elektrikerfirmaet får én eier med full beslutningsmyndighet, og brødrene slipper å følge en virksomhet de ikke lenger har noe forhold til. Kjøpe ut søsken av familiebedriften går nærmere inn på hvordan et slikt kjøp finansieres og sikres i praksis. Et alternativ mange glemmer, er at Mei ikke nødvendigvis må kjøpe alt på én gang. Hun kan starte med å kjøpe broren som vil selge raskest sin andel, og heller forhandle med den andre broren om en lengre tidshorisont, dersom han faktisk ikke har det travelt så lenge han til slutt får sin del av verdiene.
Fisjon kan dele opp eiendelene når søsknene har helt ulike ønsker
Fisjon er verdt å vurdere når søsknene har helt ulike ønsker for ulike deler av det de har arvet. Har faren for eksempel også eid næringslokalet elektrikerfirmaet holder til i, kan en fisjon skille driftsselskapet fra eiendomsselskapet, slik at Mei overtar driften mens brødrene beholder eller selger eiendommen for seg. Det gir en løsning der ingen tvinges til å bli værende i noe de egentlig vil ut av, samtidig som verdiene som faktisk er delbare, faktisk blir delt, i stedet for at alt henger sammen i én uoversiktlig pakke ingen helt vet verdien av. En fisjon krever styrevedtak og generalforsamlingsvedtak, og siden alle tre søsken i utgangspunktet er aksjeeiere i det udelte boet, må de i praksis være enige om selve delingen, selv om de er dypt uenige om hva de vil med hver sin del etterpå.
Aksjeloven har verktøy for når søsknene ikke blir enige om noe som helst
Blir søsknene ikke enige om noe som helst, har aksjeloven verktøy for de virkelig fastlåste situasjonene. Regelen om myndighetsmisbruk hindrer at flertallet, her ville det i praksis vært to av tre søsken, treffer beslutninger som urimelig favoriserer dem selv på Meis bekostning, og omvendt. En viss andel aksjeeiere kan også kreve at generalforsamlingen stemmer over gransking av selskapets forvaltning dersom mistanken om noe er alvorlig nok. Før saken eventuelt havner der, er forliksrådet et billigere og raskere sted å starte: en forliksklage koster rundt 2 000 kroner i gebyr, mot en fullstendig rettssak som fort går i hundretusenkroners-klassen når to sider har hver sin advokat over flere år. Går tvisten om elektrikerfirmaet så langt at en av søsknene ber om gransking, er det uansett generalforsamlingen som avgjør kravet, ikke domstolen direkte, og det gir Mei og brødrene enda en anledning til å bli enige før saken formelt eskalerer videre.
De fleste slike konflikter løses med et forlik, ikke med en dom
De fleste slike konflikter ender ikke med dom i tingretten. De ender med at Mei og brødrene, gjerne etter et par runder der advokatene sitter på hver sin side av bordet, blir enige om en pris og en betalingsplan de kan leve med, ofte etter at en uavhengig verdsettelse har gitt alle et tall å forholde seg til i stedet for hver sin påstand. Det som forlenger konfliktene mest, er sjelden selve tallet, men mistanken om at den som driver selskapet videre, har skjøvet på tallene for å komme billigere unna. Mei bør derfor selv be om en uavhengig verdsettelse tidlig i prosessen, ikke vente til brødrene krever det, for det er den som ber om åpenhet først, som sitter igjen med mest tillit når oppgjøret skal signeres. En times samtale med en advokat før Mei legger fram sitt eget forslag til brødrene, koster langt mindre enn en konflikt som får lov til å feste seg over flere måneder uten struktur.
Kort oppsummert
Når søsken arvet bedrift uenige om driften, eier dødsboet aksjene i elektrikerfirmaet samlet fram til arveoppgjøret er gjort, og noen må representere det formelt overfor selskapet i mellomtiden. Utkjøp med selgerkreditt er den vanligste løsningen når én søsken vil drive videre. Fisjon kan dele opp eiendeler søsknene ønsker ulike ting med. Aksjeloven beskytter mot at flertallet urimelig overkjører mindretallet. En forliksklage koster rundt 2 000 kroner, langt under kostnaden ved en full rettssak.