Da Henrik Wold mottok det endelige vedtaket fra Pasientskadenemnda, sto det svart på hvitt at nemnda opprettholdt NPEs opprinnelige avslag. For Henrik føltes det som om han var kommet til veis ende — han hadde jo allerede klaget, og fått et grundig, begrunnet nei fra et statlig organ med både jurister og leger. Det han etter hvert oppdaget, var at det finnes en siste, reell mulighet igjen: å bringe saken inn for domstolene.

Retten til å reise søksmål

Etter pasientskadeloven har du rett til å reise søksmål mot staten dersom du er helt eller delvis uenig i Pasientskadenemndas vedtak. Dette er ikke en teoretisk mulighet forbeholdt spesielle unntakstilfeller — det er en lovfestet rett som gjelder alle som har fått et vedtak fra nemnda de mener er feil, enten det gjelder selve spørsmålet om erstatningsansvar eller størrelsen på erstatningen som er fastsatt.

Det er verdt å understreke at et søksmål ikke er en "tredje runde" i samme prosess som hos NPE og Pasientskadenemnda. Går saken til domstolene, er det en fullstendig ny og uavhengig rettslig prøving, med egne bevisregler, egne prosessregler og dommere som ikke har noen tilknytning til de tidligere vurderingene i saken.

Hvorfor kan domstolene komme til en annen konklusjon?

Det kan virke underlig at en domstol skulle kunne komme til en annen konklusjon enn et spesialisert organ som Pasientskadenemnda, som jo har både juridisk og medisinsk kompetanse representert. Men det finnes flere gode grunner til at dette faktisk skjer med jevne mellomrom. For det første får saken en fullstendig muntlig behandling i retten, der både du og eventuelle sakkyndige vitner kan forklare seg direkte for dommeren, noe som gir en annen dynamikk enn en rent skriftlig klagebehandling. For det andre kan det innhentes nye sakkyndige vurderinger spesifikt for rettssaken. For det tredje er det en egen domstol, uavhengig av forvaltningen, som gjør den endelige vurderingen — noe som i seg selv kan gi et friskt blikk på saken.

Vi går grundigere gjennom hvordan domstolenes utfall historisk har sett ut sammenlignet med nemndas i en egen artikkel i denne serien, men kort oppsummert har enkelte historiske kilder pekt på at saker som har gått videre til domstolene, har hatt en høyere andel der pasienten har fått helt eller delvis medhold, sammenlignet med andelen som får medhold i selve klageomgangen hos nemnda. Disse tallene er imidlertid gamle og bør leses med forsiktighet — de sier noe om en historisk tendens, ikke en garanti for utfallet i din sak.

Hva er fristen?

Fristen for å reise søksmål er lovbestemt og svært viktig å overholde — vi går grundig gjennom akkurat denne fristen, konsekvensene av å oversitte den, og et konkret eksempel, i en egen artikkel i denne serien. Kort fortalt har du seks måneder fra du mottok Pasientskadenemndas vedtak til å ta ut stevning. Denne fristen er ufravikelig, og det er avgjørende at du er klar over den fra det øyeblikket det endelige vedtaket kommer i posten.

Bør jeg alltid gå til søksmål ved tap?

Nei, ikke automatisk. Et søksmål er en mer omfattende og ressurskrevende prosess enn en klage, og det er flere forhold som bør vurderes før du bestemmer deg: hvor sterkt grunnlaget ditt egentlig er, hva de økonomiske konsekvensene av et eventuelt tap kan bli, og hvor mye tid og belastning du er villig og i stand til å legge i en rettsprosess som kan ta lang tid. Vi anbefaler at du drøfter dette konkret med en advokat med erfaring fra pasientskadesaker før du bestemmer deg — noe vi kommer nærmere inn på i en egen artikkel om kostnadene ved søksmål.

Hva skjer med saken underveis?

Et søksmål mot staten i en pasientskadesak innledes ved at det tas ut stevning for tingretten. Staten, representert ved Pasientskadenemnda eller det aktuelle departementet, vil normalt engasjere egne advokater og sakkyndige for å forsvare vedtaket. Dette betyr at du som saksøker møter en profesjonell motpart, noe som understreker hvor viktig det er å ha solid juridisk bistand på din side dersom du velger denne veien.

En vei verdt å kjenne til

Selv om de fleste pasientskadesaker aldri når frem til en domstol — enten fordi de får medhold tidligere i prosessen, eller fordi den som har fått avslag velger å ikke gå videre — er det viktig å vite at denne muligheten faktisk finnes, og at den har ført til at pasienter har fått medhold selv etter avslag både hos NPE og hos Pasientskadenemnda. Det er en reell rettighet, ikke en formalitet.

Henrik Wold satte seg ned med en advokat for en vurdering av saken sin før han bestemte seg. Sammen gikk de gjennom bevisene, den medisinske dokumentasjonen og argumentasjonen som lå til grunn for nemndas avslag. Basert på denne gjennomgangen bestemte han seg for å ta ut søksmål — bevisst på at utfallet var usikkert, men overbevist om at saken hans fortjente en fullstendig rettslig prøving.