Slik søker du om ettergivelse av skatt
Du søker om ettergivelse av skatt hos innkrevingsmyndigheten. Søknaden må vise at du er varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, og at fortsatt innkreving er uforholdsmessig tyngende. Du må dokumentere økonomien og helsen din. Er problemet midlertidig, vurderer myndigheten en betalingsavtale i stedet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Før du søker: sjekk at søknaden kan føre fram
En søknad om ettergivelse av skatt behandles etter innkrevingsloven § 19. Vilkårene er at du er varig ute av stand til å betale, at det skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Denne veiledningen tar for seg selve søknadsprosessen.
Er dette ikke din situasjon, kan du spare tid. Har du bare midlertidige betalingsproblemer, er det en betalingsavtale du skal be om. Gjelder kravet en bot, kan innkrevingsmyndigheten ikke ettergi det (innkrevingsforskriften § 3-3).
Trinn 1: Samle dokumentasjon
Innkrevingsmyndigheten kan kreve opplysninger av deg som har betydning for innkrevingen, og den kan kreve at du dokumenterer dem (innkrevingsloven § 10). Det er derfor lurt å legge ved dokumentasjon fra starten. Det du bør samle:
- Dokumentasjon på sykdommen eller årsaken til at du ikke kan betale: legeerklæring, vedtak om uføretrygd eller andre ytelser, og beskrivelse av hvor lenge tilstanden ventes å vare.
- Oversikt over inntekt, med lønnsslipper, utbetalinger fra NAV og andre inntekter de siste månedene.
- Oversikt over faste utgifter: bolig, strøm, mat, medisiner og forsørgelse av barn. Vis hva som er nødvendig, og hva du har kuttet.
- Oversikt over gjeld og eiendeler: lån, bil, bolig, sparing og eventuelle andre krav du har mot noen.
- Kopi av kravet eller brevet du har fått, så du kan vise hvilket krav du søker om å få ettergitt.
Dokumentasjonen skal vise at betalingsevnen er varig svekket, og ikke bare at økonomien er stram i en periode. Myndigheten må kunne se at det ikke finnes utsikter til at du kan betale kravet på sikt.
Trinn 2: Skriv søknaden
Søknaden trenger ikke ha et bestemt skjema i loven, men den bør være saklig og konkret. Skriv:
- hvem du er, og hvilket krav du søker om å få ettergitt,
- hva du ber om: hele kravet eller deler av det,
- hvorfor du er varig ute av stand til å betale, og hvordan sykdommen eller årsaken påvirker inntekten din,
- hvorfor det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen.
Be også om en betalingsavtale, eller om ettergivelse av renter og gebyrer, som alternativ dersom hovedkravet ikke ettergis. Etter § 19 annet ledd kan myndigheten gi betalingsavtale når betalingsevnen er midlertidig svekket, og etter § 20 kan forsinkelsesrente, gebyr og omkostninger ettergis ved særlige forhold.
Trinn 3: Send den og betal det du kan
Send søknaden til innkrevingsmyndigheten, slik brevene om kravet viser. Behold en kopi. Mens saken behandles, påløper det forsinkelsesrenter på det som står ubetalt (skattebetalingsloven § 11-1), som er forklart under hva som skjer hvis du ikke betaler restskatten. Kan du betale noe, begrenser det rentene og viser samtidig at du ikke prøver å unngå kravet. Regn med at innkrevingen kan fortsette mens du venter, med mindre du får beskjed om noe annet.
Får du varsel om utlegg mens saken ligger der, bør du nevne i svaret at du har en søknad inne.
Innkrevingsmyndigheten kan be om flere opplysninger underveis, og du plikter å gi dem (§ 10). Svar raskt og legg ved det som etterspørres. Skjer det endringer i helsen, inntekten eller boforholdet ditt mens saken ligger der, bør du melde fra, for vurderingen bygger på situasjonen din slik den er når det avgjøres.
Trinn 4: Svaret og hva du gjør ved avslag
Innkrevingsloven § 4 sier at forvaltningsloven gjelder så langt annet ikke er bestemt. Avslag på en søknad etter § 19 er ikke uttrykkelig unntatt klageadgang, slik beslutninger etter § 18 er. Du kan derfor kreve begrunnelse og klage, og klagefristen er normalt tre uker fra du fikk beskjeden. Skriv i klagen hva du mener er feil, og legg ved ny dokumentasjon hvis du har fått det.
Får du innvilget ettergivelse, faller kravet bort helt eller delvis. Får du betalingsavtale, kan innkrevingsmyndigheten sette vilkår (§ 17), og du må holde avtalen.
Myndigheten ser også på om en ettergivelse vil virke støtende (§ 19 første ledd).
Kari
Kari Lunde har en alvorlig nervesykdom og er innvilget uføretrygd. Legen skriver at tilstanden er varig. Hun har restskatt på 24 600 kroner fra før hun ble syk. Hun samler legeerklæring, vedtaket om uføretrygd, de siste tre lønnsslippene og oversikt over månedlige utgifter, og skriver en søknad på to sider. Hun ber om at hele kravet ettergis, og at renter og gebyr ettergis hvis hovedkravet ikke kan det. Hun betaler 500 kroner i måneden mens saken behandles. I dette eksempelet får hun svar etter åtte uker. Kravet ettergis delvis, og hun får en betalingsavtale for de 8 000 kronene som gjenstår.
Kort oppsummert
- En søknad om ettergivelse av skatt sendes til innkrevingsmyndigheten og behandles etter innkrevingsloven § 19.
- Du må dokumentere at du er varig ute av stand til å betale, og hvorfor innkreving er uforholdsmessig tyngende.
- Be om betalingsavtale eller ettergivelse av renter og gebyr som alternativ.
- Betal det du kan mens saken behandles, for forsinkelsesrenter løper.
- Får du avslag, kan du klage, normalt innen tre uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.