Kan jeg søke om å slippe å betale restskatten?
Ja, du kan søke om ettergivelse av restskatten, men terskelen er høy. Innkrevingsmyndigheten kan helt eller delvis ettergi et krav når du er varig ute av stand til å betale, og det skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker (innkrevingsloven § 19). Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du få en betalingsavtale i stedet. Mener du at restskatten er fastsatt feil, er det en klage og ikke en søknad om ettergivelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Du kan søke om ettergivelse av restskatt, men terskelen er høy
Ettergivelse betyr at et krav faller helt eller delvis bort uten at du har betalt det. Reglene om ettergivelse av skattekrav står i innkrevingsloven. De gamle innkrevingskapitlene i skattebetalingsloven er opphevet fra 1. januar 2026.
Hovedregelen er at skatt skal betales. Ettergivelse er et unntak som er laget for dem som står i en så vanskelig situasjon at fortsatt innkreving ikke vil gi noe, og som heller ikke har noen utsikt til å komme seg ut av den. Å søke om å slippe restskatten er altså ikke et alternativ til å betale fordi det er trangt en periode.
Vilkårene i innkrevingsloven § 19
Etter § 19 første ledd kan innkrevingsmyndigheten helt eller delvis ettergi et krav når alle disse forholdene er til stede:
- Du er varig ute av stand til å betale kravet. Det holder ikke at du har dårlig råd nå.
- Den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker.
- Det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen.
- Avgjørelsen virker ikke støtende og er ikke egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen.
Det siste vilkåret betyr at myndigheten også ser på hvordan en ettergivelse vil virke sett utenfra.
Loven nevner verken forsørgerbyrde eller lav inntekt som egne ettergivelsesgrunner. Slike forhold kan likevel inngå i vurderingen av om det er uforholdsmessig tyngende å fortsette, men de er ikke nok alene.
Når problemet er midlertidig: betalingsavtale
Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, åpner § 19 annet ledd for at innkrevingsmyndigheten kan innvilge en betalingsavtale på samme vilkår. Du betaler da kravet over tid. Hvordan avdrag fungerer, står i artikkelen om å betale restskatten i avdrag.
Innkrevingsmyndigheten kan også tilby en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig, uten at vilkårene i § 19 er oppfylt (§ 17). Du har ikke krav på en slik avtale, og myndigheten kan stille vilkår.
Andre former for ettergivelse
Det finnes to andre bestemmelser som kan være aktuelle:
- Etter § 18 kan krav ettergis av hensyn til kreditor, altså staten. Det gjelder når ettergivelse antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, eller når kravet forfalt mer enn ti år tilbake og innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Beslutning etter denne paragrafen kan ikke påklages.
- Etter § 20 kan innkrevingsmyndigheten ettergi forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling og omkostninger ved innkrevingen der det foreligger særlige forhold. Dette gjelder altså ikke selve skatten, men tilleggene.
Du kan derfor søke om at rentene og gebyrene settes ned selv om selve restskatten må betales. For en som ellers klarer å betale hovedstolen, er det ofte mer realistisk.
Hva ettergivelse ikke er
Ettergivelse er ikke en rabatt for dem som synes skatten er for høy, og det er ikke en utsettelse. Det gjelder heller ikke krav som tilhører private kreditorer. Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi krav etter § 19 første ledd som den krever inn for private (§ 19 tredje ledd). Bøter og inndragning kan ikke ettergis av innkrevingsmyndigheten i det hele tatt (innkrevingsforskriften § 3-3). Det du søker om, er at staten som kreditor gir avkall på pengene.
Når du mener at restskatten er feil
Tror du at restskatten er feil, for eksempel fordi et fradrag mangler eller en inntekt er regnet to ganger, er det ikke ettergivelse du skal søke om. Da er det selve fastsettingen som angripes, og det skjer ved klage eller endring av skattemeldingen. Forskriften sier at en klage som utelukkende gjelder om kravet er riktig, behandles av den som fastsatte kravet (innkrevingsforskriften § 3-2). Slik klage gjør du etter reglene for klage på skatteoppgjøret. Betalingsplikten gjelder i mellomtiden, med mindre du får utsatt iverksetting (skattebetalingsloven § 10-1).
to forskjellige situasjoner
Marit Solheim er 52 år og har vært syk i flere år. Hun er nå uføretrygdet, og legene sier at tilstanden er varig. Et år hadde hun fått en stor etterbetaling som gjorde at hun fikk en restskatt på 31 500 kroner. Inntekten hennes er lav, og hun har ingen eiendeler å selge. Marit kan søke om ettergivelse etter § 19. Her ligger vilkårene til rette: varig svekket betalingsevne, alvorlig sykdom og uforholdsmessig tyngende innkreving. Innkrevingsmyndigheten avgjør likevel selv om kravet skal ettergis helt eller delvis.
Henrik Aas er 33 og frisk, men sto uten jobb i fem måneder. Han fikk en restskatt på 28 000 kroner fordi han hadde en bijobb som ikke var tatt hensyn til i skattekortet. Svekkelsen av økonomien hans er midlertidig. Her er det en betalingsavtale som er veien, ikke ettergivelse.
Kort oppsummert
- Du kan søke innkrevingsmyndigheten om ettergivelse av restskatt etter innkrevingsloven § 19.
- Det kreves at du er varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, og at innkreving er uforholdsmessig tyngende.
- Midlertidige betalingsproblemer løses med betalingsavtale, ikke ettergivelse.
- Forsinkelsesrente og gebyr kan ettergis for seg etter § 20 når det foreligger særlige forhold.
- Mener du restskatten er feil, klager du på fastsettingen i stedet for å søke om å slippe å betale restskatten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.