Snøbrøyting i hyttefeltet: slik fordeles kostnaden

Hvem betaler for snøbrøyting i hyttefeltet?

Utgangspunktet er enkelt. Brukes en privat vei som felles adkomst for flere eiendommer, skal hver eier, bruker eller rettighetshaver holde veien i forsvarlig og brukbar stand etter samme forholdstall som gjelder for hans bruk av veien (veglova § 54). Plikten kan oppfylles med materialer, arbeid eller penger.

Veglova nevner ikke snøbrøyting uttrykkelig i disse bestemmelsene. Veglaget treffer likevel avgjørelser i alle spørsmål som gjelder vegfellesskapet og står for den daglige driften (§ 55). Brøyting regnes vanligvis som en del av driften av en hyttevei, og kostnaden fordeles da på de samme som deler vedlikeholdet.

Har dere i tillegg en skriftlig avtale, for eksempel i vedtekter eller en tinglyst erklæring, gjelder den. Loven endrer ikke rettigheter som allerede er vunnet, eller regler som er gitt om vedlikeholdet av veien.

Veilag eller hytteforening: hvem treffer vedtaket?

De som har plikt til å vedlikeholde veien, utgjør et veglag etter loven, selv om dere ikke har stiftet noe formelt. Veglaget skal møtes en gang i året eller når det er nødvendig, og tar avgjørelser med flertall.

Som utgangspunkt har hver i laget én stemme. Den som har en større plikt enn andre, får tilsvarende flere stemmer. Veglaget kan velge styre, vedta vedtekter og fastsette det årlige driftstilskuddet for hver enkelt ut fra fordelingen. Det kan også inngå kontrakt om vedlikehold av veien, noe som gjør det mulig å skrive avtale med en brøyteentreprenør (§ 55).

Mange felt har i tillegg en hytteforening eller velforening som organiserer brøytingen. Medlemmene er bundet av vedtektene og av årsmøtets vedtak. Er du ikke medlem, kan foreningen kreve at du bidrar bare hvis du har en plikt etter veglova eller en avtale.

Hytter som ikke brukes om vinteren

Mange hytteeiere bruker aldri veien mellom november og mai, mens andre kjører opp hver helg. Det gir et spørsmål om de skal betale like mye.

Loven fordeler etter «den bruk han gjer av vegen». Kjører du ikke på veien om vinteren, kan det være en grunn til lavere andel av brøytekostnaden. Loven har ingen fast regel som sier at vinterbrukere betaler mer eller sommerbrukere mindre. Veglaget kan fastsette fordelingen i sitt vedtak, og er dere uenige, kan jordskifteretten avgjøre den (§ 54 og § 55).

Når noen ikke betaler eller er uenig

Oppfyller noen ikke sin del av pliktene, kan veglaget vedta at arbeidet gjøres på den ansvarliges regning (§ 55).

Er du uenig i hvordan kostnadene er fordelt, kan du kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet. Har veglaget tatt avgjørelsen, må kravet fremmes innen tre måneder etter at du fikk melding om avgjørelsen og om fristen (§ 54). Fem år etter en bindende avgjørelse kan de berørte eller veglaget kreve ny avgjørelse.

Er det en hytteforening og ikke et veglag som krever pengene, avhenger det av vedtektene og av om du er medlem.

Slik legger dere opp ordningen

Ordningen fungerer best når alle vet hva de betaler for. Skriv ned fordelingsnøkkelen og la veglaget vedta den på årsmøtet. Bruk en skriftlig kontrakt med entreprenøren, og gjør klart hvem som skal si fra når vinterbruken begynner og slutter. Ta med hytter som har vinterbruk bare i perioder, og hold et register over hvem som tilhører laget. Nye eiere bør få vedtektene sammen med kjøpekontrakten.

Kort oppsummert

• Brukes en privat vei av flere, fordeles vedlikeholdet etter bruk (veglova § 54), og brøyting regnes vanligvis med i driften.
• Veglaget tar avgjørelser med flertall og fastsetter årlig driftstilskudd (§ 55).
• Loven har ingen fast regel om at hytter uten vinterbruk skal betale mindre for snøbrøyting i hyttefeltet, så fordelingen vedtas i laget.
• Uenighet om fordelingen kan avgjøres av jordskifteretten, og kravet må fremmes innen tre måneder etter melding om avgjørelsen.
• Skriv ned fordelingsnøkkelen, så får nye eiere vite hva de går inn i.