Slik stifter dere veilag etter veglova

Veilaget finnes allerede etter loven

Veglova sier ikke at noen må vedta å opprette et veilag. Ordlyden i veglova § 55 er at de som har plikter etter § 54 første ledd, «utgjer» et veilag. Plikten etter § 54 gjelder når en privat vei brukes som felles adkomst for flere eiendommer. Da skal hver eier, bruker eller rettighetshaver holde veien i forsvarlig og brukbar stand, etter samme forhold som bruken tilsier.

Konsekvensen er at veilaget i lovens forstand finnes fra det øyeblikk flere bruker veien, enten dere har holdt et eneste møte eller ikke. Det er likevel lite praktisk å drive laget uten styre og avtaler, og derfor bør dere gjøre det dere kan for å organisere det. Les også hva et veilag er.

Steg 1: Finn ut hvem som er med

Lag en liste over alle eiendommer som bruker veien, og ta med eiere, brukere og andre som har rett til å bruke den. Hytter, bolighus, landbrukseiendommer og eventuelle festere hører med. Er det uklart om en nabo har veirett eller bare bruker veien i dag, må dere finne ut av det, for plikten følger bruken og retten.

Skriv ned kontaktinformasjon. Husk de som bor andre steder, for eksempel hytteeiere som bare er der i helgene. Alle må få innkalling.

Steg 2: Innkalling til stiftelsesmøte

Loven har ikke en fast innkallingsfrist for et første møte. Velg en frist som gir alle rimelig tid til å forberede seg, og send innkallingen skriftlig. Oppgi tid, sted og saker.

Sakene bør være:

• vedtekter for laget
• valg av styre
• fordeling av kostnader og stemmer
• budsjett og årlig driftstilskudd
• bankkonto for veilaget

Skriv protokoll fra møtet og send den til alle.

Steg 3: Fordeling av kostnader og stemmer

Etter veglova § 54 skal kostnadene fordeles etter samme forhold som den bruk hver enkelt gjør av veien. Veilaget fastsetter det årlige driftstilskuddet for hver enkelt ut fra denne fordelingen, jf. § 55. Dere må bli enige om en nøkkel som kan forsvares, for eksempel at helårsboliger teller mer enn hytter. Noen faste tall står ikke i loven.

For stemmene gjelder at hver i veilaget har én stemme når det ikke er grunn til noe annet. Får noen større plikter enn andre, skal stemmeretten økes tilsvarende. Kostnadsfordeling er forklart nærmere i kostnadsfordeling i veilag.

Steg 4: Vedtekter og styre

Veilaget kan velge et styre med ett eller flere medlemmer til å behandle saker i den daglige driften, og kan vedta vedtekter. Veglova gir også veilaget myndighet til å sette av penger til fond for utbedringer, ta opp lån, søke om rett til å kreve bompenger, gi vilkårsbundet vegrett til nye brukere og trekke den tilbake, avtale med grunneierne, kreve ekspropriasjon, bestemme fartshindre og regulere parkering, og inngå kontrakter om bygging og vedlikehold av veien. Bompenger kan ikke kreves uten at kommunen samtykker (veglova § 56).

Vedtektene bør si hvem som er medlem, hvordan innkalling skjer, hvordan kostnader og stemmer fordeles, og hvem som kan binde laget overfor andre.

Steg 5: Når noen ikke vil være med

Plikten gjelder alle som er omfattet av § 54, også de som er uenige eller uteblir. Blir dere ikke enige om hvordan vedlikeholdet skal fordeles, kan hver av dem kreve at jordskifteretten avgjør, se veglova § 54. Er fordelingen vedtatt av veilaget, må kravet om avgjørelse fremmes innen tre måneder etter at mottakeren fikk melding om vedtaket og om fristen. Fem år etter en bindende avgjørelse kan de berørte eller veilaget kreve ny avgjørelse.

Oppfyller noen ikke sin del av pliktene, kan veilaget vedta at arbeidet skal gjøres på den ansvarliges regning.

Kort oppsummert

• Et veilag oppstår etter veglova § 55 av seg selv når flere eiendommer bruker en privat vei som felles adkomst.
• Når dere skal stifte veilag i praksis, holder dere et stiftelsesmøte med innkalling til alle, vedtekter, styre og fordeling av kostnader og stemmer.
• Kostnadene fordeles etter bruken hver enkelt har, og stemmene økes for dem som har større plikter.
• Veilaget skal møtes en gang i året eller når det trengs, og avgjør saker med flertall.
• Uenighet om fordelingen kan avgjøres av jordskifteretten, med en frist på tre måneder for krav mot vedtak.