Slik søker du om skadefelling av vilt som gjør skade

Hva er skadefelling?

Skadefelling er felling av ett eller flere bestemte individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 (viltressursloven § 3). Formålet er å avverge skade på blant annet avling, husdyr, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd gir kommunen adgang til å gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren.

Du finner hele lovteksten i viltressursloven og naturmangfoldloven § 18. Skadefelling er ikke det samme som jakt. Det kreves en tillatelse som er rettet mot skadegjøreren, og den gis ut fra skaden, ikke fra jakttiden.

Vilkårene som må være oppfylt

Etter viltforskriften § 3-3 kan den som har beslutningsmyndighet, gi tillatelse hvis alle disse vilkårene er oppfylt:

• Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.
• Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt eller vurdert ut fra verdiene som skal beskyttes og kostnadene.
• Uttaket rettes mot det skadegjørende individet.
• Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden.
• Uttaket truer ikke bestandens overlevelse.

Avlives et mordyr i yngletiden, skal avkommet om mulig også avlives. Disse vilkårene er det du må dokumentere i søknaden.

Hvem avgjør, og hvordan søker du?

Hvem du skal søke hos, avhenger av arten:

• Kommunen kan etter søknad gi tillatelse for arter som knoppsvane, gråmåke, svartbak, stokkand, gråhegre, stær, ekorn, hare og grågås (unntatt i enkelte kommuner), og for hjortevilt og bever. Listen står i viltforskriften § 3-5.
• Statsforvalteren avgjør for de artene som ikke er nevnt i § 3-4 eller § 3-5 (§ 3-6).
• Miljødirektoratet kan gi tillatelse for allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning (§ 3-7).
• Rovvilt som gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn følger egne regler i rovviltforskriften.

Søknaden skal fremmes skriftlig (§ 3-8). I særlige tilfeller kan myndigheten godta at den fremmes på en annen måte. Er du i tvil om hvem som er riktig mottaker, ring kommunen først. Kommunen skal gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning (viltressursloven § 7).

Hva søknaden bør inneholde

Forskriften krever bare at søknaden er skriftlig, men den må gi myndigheten grunnlag for å vurdere vilkårene. Ta med:

• Hvilken art det gjelder og hvor mange individer, hvis du vet det.
• Hva slags skade det er, når den skjer, og hvor ofte.
• En anslått verdi på skaden i kroner, med bilder, regnskap eller andre bevis.
• Hvilke tiltak du har prøvd, som gjerde, nett, skremsel eller flytting av fôr, og hvorfor de ikke har virket.
• Hvem som skal utføre uttaket, og at vedkommende har jegerprøve og er registrert.

Har kommunen eller statsforvalteren et eget søknadsskjema, bruk det.

Hva du kan gjøre uten søknad

For noen arter kan den skadelidte selv iverksette uttak, hvis vilkårene i § 3-3 er oppfylt. Det gjelder blant annet kanadagås, stripegås, bydue, ringdue, gråtrost, måltrost, svarttrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, viltlevende kanin, sørhare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling (viltforskriften § 3-4). Du skal uten ugrunnet opphold rapportere til kommunen med art, antall og hvilken skade som var grunnlaget.

Husk at jegerreglene gjelder også ved skadefelling. Blant annet gjelder kravene om jegerprøve, registrering og betalt jegeravgift (viltressursloven § 46, som viser til kapittel 4). Retten til skadefelling kan ikke selges eller tilbys andre mot vederlag (viltforskriften § 3-10). Det er også forbudt å bruke lokkemidler ved skadefelling av fugl (§ 3-9).

Kort oppsummert

• Du søker om skadefelling skriftlig til den som har myndighet for arten, oftest kommunen eller statsforvalteren.
• Skaden må være av vesentlig økonomisk betydning, og skadeforebyggende tiltak må være forsøkt.
• Søknaden bør vise art, skade, verdi, tiltak og hvem som skal felle.
• For noen arter kan du selv felle uten søknad, men du skal rapportere til kommunen.
• Kommunens avslag kan påklages til statsforvalteren.