Slik leter du etter en bortkommen hund eller katt

Første timer: slik leter du etter en bortkommen hund

De første timene er viktigst. Mange dyr har ikke gått langt, og særlig katter gjemmer seg ofte nær hjemmet. Gjør dette først:

1. Gå en grundig runde i nærområdet, og se i busker, under verandaer, i uthus, garasjer og kjellere.
2. Ring på hos naboene og be dem sjekke egne uthus og båtgarasjer.
3. Ta med mat, et kjent leketøy og et teppe eller en genser som lukter hjemme.
4. Ring til politiet og gi en nøyaktig beskrivelse.

Redde dyr kan løpe fra eieren sin. Ikke jag etter dem. Sitt rolig og lokk med stemmen eller matposen.

Hvem du bør varsle

Finnere har plikter etter hittegodsloven. Vet de ikke hvem som eier dyret, skal de snarest mulig melde funnet til politiet på stedet (§ 2). Derfor bør du selv melde fra til politiet at dyret er borte, med beskrivelse, tid og sted. Da kan de koble en melding fra en finner til deg.

Kontakt dessuten:

• veterinærklinikker i nærheten, siden finnere ofte tar dyr dit for å få lest chipen
• registeret der dyrets ID-merke er registrert, så de kan markere dyret som savnet
• dyrehjem og lokale dyrevernforeninger
• kommunen, hvis dere har en ordning for bortkomne dyr

Sjekk først at kontaktopplysningene i registeret er riktige. Står det et gammelt telefonnummer der, rekker ikke beskjeden frem, selv om dyret blir funnet og chipen lest.

Plakater og nettet

Lag en tydelig plakat med bilde, navn, kjennetegn og telefonnummer. Heng den opp ved butikker, bussholdeplasser, veterinærklinikker og skoler, og legg et bilde ut i lokale nabolagsgrupper på nett. Hold ett kjennetegn tilbake, for eksempel en flekk, et arr eller et halsbånd med bestemt farge. Da kan du kontrollere at den som ringer, virkelig har dyret. Det hindrer også at noen utnytter situasjonen og krever penger uten å ha funnet noe.

Du kan love en belønning, men det er ikke nødvendig. Som hovedregel kan finneren holde dyret tilbake til eieren har betalt rimelig finnerlønn og utgifter (§ 9), og politiet fastsetter beløpet hvis dere ikke blir enige. Hvordan et kjæledyrs verdi skal regnes, står ikke i loven.

Hva politiet gjør, og hvorfor det haster

Får politiet inn et funnet dyr, skal det gjøre de undersøkelsene som er rimelige for å finne eieren, og for verdifulle funn kan det kunngjøre funnet (§ 6). Du må kunne vise at dyret er ditt, for eksempel med bilder, vaksinasjonskort eller papirer fra veterinæren.

For hunder gjelder dessuten hundeloven § 10. Er en løs hund tatt opp og levert til politiet, kan politiet selge, omplassere eller avlive den hvis eieren ikke henter den innen rimelig tid, men ikke før det har gått minst en uke etter at eieren er varslet personlig eller ved egnet kunngjøring. Derfor bør du ikke vente med å melde fra, og du bør holde telefonen åpen.

For funne «bufe og andre husdyr» sier hittegodsloven § 1 at de ikke regnes som hittegods. Om det gjelder en hund eller katt, sier ikke loven uttrykkelig, men de fleste finnere og politiet følger de samme grunnreglene. Derfor er det fortsatt lurt å melde til politiet.

Når leitingen drar ut

Fortsett å lete, selv om det går dager. Mange dyr kommer tilbake etter ukevis. Bytt gjerne ut plakatene med nye når de blir slitte, spør etter dyret på nytt hos veterinærklinikkene og oppdater politiet på tipsene. Ikke hent hjem et annet dyr som ligner uten å kontrollere chipen. Er dyret ID-merket, er det chipen som avgjør hvem som eier det.

Kort oppsummert

• Leter du etter en bortkommen hund eller katt, start med nærområdet de første timene og ring politiet.
• Finnere skal levere dyret til eieren hvis de vet hvem det er, ellers melde funnet til politiet (hittegodsloven § 2).
• Varsle også veterinærklinikker, chipregisteret og dyrehjem, og hold kontaktopplysningene oppdatert.
• Hold ett kjennetegn tilbake, så du kan kontrollere at den som ringer, har rett dyr.
• En funnet hund som politiet har tatt vare på, kan selges, omplasseres eller avlives etter en frist på minst en uke, så ikke vent.