Slik krever du ekstraordinært årsmøte i idrettslaget
Ekstraordinært årsmøte i et idrettslag skal innkalles når styret eller årsmøtet vedtar det, eller når minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det. Kravet bør være skriftlig og sendes til styret, med en tydelig angivelse av hvilke saker som skal behandles. Lagets egen lov har detaljer om frister og innkalling, så les den før du sender kravet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Et ekstraordinært årsmøte er et årsmøte utenom den ordinære tiden. Det brukes når noe haster, eller når en gruppe medlemmer mener styret ikke har tatt tak i en viktig sak. Her går vi gjennom hvordan du krever et møte, og hva som må være på plass.
Hvem kan sette i gang et ekstraordinært årsmøte
Etter Norges idrettsforbunds lovnorm for idrettslag skal ekstraordinært årsmøte innkalles i tre tilfeller:
- styret vedtar det
- årsmøtet vedtar det
- minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det
Det er altså styrets eget valg i de to første tilfellene. Det siste er minoritetens vei, og det er den du bruker hvis styret ikke selv vil innkalle. Lovnormen ble endret med virkning fra 1. januar 2026, og lagets egen lov kan ha detaljer som avviker. Les derfor lagets lov først.
Hvor mange er en tredjedel
Kravet gjelder «stemmeberettigede», ikke alle medlemmer. Det betyr at du bare teller dem som har stemmerett etter lagets lov. Under 15 år, medlemmer som ikke har vært medlem i en måned, og medlemmer med ubetalt kontingent teller ikke med. Hvem som har stemmerett, står i lagets lov.
Telle riktig er viktig. Har laget 240 medlemmer, men bare 150 har stemmerett, må du ha 50 underskrifter fra stemmeberettigede, ikke 80. Be styret om en oppdatert liste over stemmeberettigede, slik at du ikke får kravet avvist på formelt grunnlag.
Er du usikker, samle litt flere underskrifter enn minimum. Noen av dem som skriver under, kan vise seg å ikke ha stemmerett.
Slik skriver du kravet
Kravet bør være skriftlig. Skriv det som et brev eller en e-post til styret, og legg ved underskrifter fra de medlemmene som støtter det. Hver underskrift bør ha navn og gjerne fødselsdato eller medlemsnummer, slik at styret kan kontrollere at de er stemmeberettigede.
Kravet bør si hvilke saker møtet skal behandle. Ekstraordinært årsmøte behandler normalt bare saker som er nevnt i innkallingen. Skriv derfor sakene presist, for eksempel «behandle tiltak for å dekke underskuddet» eller «velge nytt styre».
Be om en bekreftelse på at kravet er mottatt, og noter datoen. Datoen kan få betydning hvis styret ikke gjør noe.
Hva styret må gjøre etter kravet
Styret må innkalle til møtet. Hvor raskt, og med hvor mange dagers varsel, står i lagets lov. Det er viktig at innkallingen er riktig utført, slik at vedtakene ikke blir angrepet. Er den mangelfull, kan vedtakene bli ugyldige, noe artikkelen om årsmøte uten gyldig innkalling forklarer.
Styret kan ikke ta fra deg retten til å kreve møtet. Hvis styret lar være å innkalle, bør du purre skriftlig og vise til lagets lov. Be om at det opplyses hvilken dato møtet er satt til.
Hvis styret fortsatt ikke gjør noe, kan du kontakte idrettskretsen eller det organet lagets lov peker på som overordnet. Som siste utvei kan saken bringes inn for domstolene, men det er en tung vei og bør bare brukes hvis alt annet har feilet.
Hva et ekstraordinært årsmøte kan og ikke kan
Møtet har samme myndighet som ordinært årsmøte i de sakene det er innkalt til. Det kan for eksempel velge nytt styre, behandle en rapport eller beslutte økonomiske tiltak. Det kan ikke behandle saker som ikke står i innkallingen.
Det kan heller ikke gjøre ting som vedtektene forbyr. Skal lagets lov endres, kreves det normalt kvalifisert flertall, og lovendringer i idrettslag må godkjennes av overordnet organ. Er du i tvil, spør idrettskretsen eller særforbundet.
Et vedtak i strid med lagets lov kan angripes, jf. artikkelen om årsmøtevedtak i strid med vedtektene.
Kjetil og kravet om nytt styre
Kjetil er medlem av et idrettslag med 180 medlemmer. Av dem har 120 stemmerett. Han og flere andre mener at styret har brukt for mye penger på en ny kunstgressbane uten å spørre årsmøtet, og vil ha et møte om saken.
En tredjedel av 120 er 40. Kjetil samler 46 underskrifter fra stemmeberettigede, og sender dem på e-post til styret 3. juni. Kravet sier at møtet skal behandle to saker: en gjennomgang av regnskapet for banen og valg av nytt styre.
Styret kvitterer for mottakelsen og innkaller, med frister som står i lagets lov. Møtet blir holdt, og medlemmene stemmer. Hadde Kjetil bare samlet 35 underskrifter, hadde han ikke hatt krav på møtet. Da måtte han skaffe flere underskrifter eller ta saken opp på neste ordinære årsmøte.
Hva du kan gjøre hvis du ikke får nok underskrifter
Kommer du ikke opp i en tredjedel, kan du fortsatt be styret om å innkalle til ekstraordinært årsmøte. Styret kan velge å gjøre det selv. Du kan også ta saken opp på det ordinære årsmøtet, der du kan fremme forslag innen fristen.
Kort oppsummert
- Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når styret eller årsmøtet vedtar det, eller når minst en tredjedel av de stemmeberettigede krever det.
- Tredjedelen regnes av medlemmer med stemmerett, ikke av alle medlemmer.
- Kravet bør være skriftlig, sendt til styret og si presist hvilke saker møtet skal behandle.
- Styret må innkalle etter lagets lov, og innkallingen må være riktig, ellers kan vedtakene angripes.
- Lagets egen lov har detaljene om frister og varsel, så les den før du sender kravet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.