Slik finner du ut hvem som eier en eiendom

Steg 1: finn matrikkelnummeret

Alle eiendommer har et matrikkelnummer, som til vanlig består av kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer. Er det en eierseksjon, kommer seksjonsnummer i tillegg. Kjenner du bare adressen, slår du den opp i matrikkelen. Kartverket og kommunen kan gi opplysninger om matrikkelnummer, adresse, areal og grenselinjer til enhver som spør (forskrift om utlevering av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen, § 3 annet ledd).

Tenk på at samme adresse kan ha flere eiendommer. En tomannsbolig kan være delt i to matrikkelenheter, og en gate kan ha flere hus under samme nummer. Dobbeltsjekk at nummeret du har, er det som hører til bygningen du mener.

Steg 2: be om opplysninger fra grunnboken

Grunnboken er registeret over tinglyste dokumenter om fast eiendom (tinglysingsloven § 4). Her står hjemmelshaveren, altså den som er registrert som eier. Kartverket skal på forespørsel opplyse om hva som er registrert om en bestemt eiendom, men gir ikke ut fødselsnummer eller D-nummer (forskriften § 3 første ledd). Opplysningene skal gis vederlagsfritt (§ 8).

Søk på nett skjer ofte med innlogging og med en grense for antall søk. Det er forskriften som krever tilgangskontroll for slike tjenester (§ 5 sjette ledd). Er det vanskelig å få opplysningene selv, kan du henvende deg skriftlig til Kartverket.

Vil du ha noe du kan bruke som dokumentasjon, for eksempel overfor en bank eller i en tvist, kan enhver bestille en bekreftet grunnbokutskrift mot gebyr (§ 7).

Steg 3: eieropplysninger fra matrikkelen

Matrikkelen kan også vise hvem som er registrert som eier og fester, og hva som er grunnlaget for oppføringen. Det får du bare hvis du har berettiget interesse etter matrikkellova § 30 annet ledd (forskriften § 3 tredje ledd). Et eksempel er en nabo som må kontakte eieren om grensen, et tre eller en skade. Ren nysgjerrighet er neppe nok. For de fleste formål holder opplysningene fra grunnboken.

Steg 4: når eieren ikke er en vanlig person

Bildet blir mer komplisert i noen tilfeller:

• Selskap. Står et AS eller en stiftelse som hjemmelshaver, finner du selskapet, men ikke menneskene bak. Selskapet kan du søke opp i Enhetsregisteret for å finne adresse og kontaktperson.
• Sameie. Flere eiere står oppført, hver med sin andel.
• Festet tomt. Tomten og huset kan ha ulike eiere. Festegrunn er en egen matrikkelenhet (matrikkellova § 5), og både registrert eier og registrert fester kan vises.
• Borettslag og eierseksjon. I et borettslag eier laget bygningen, og andelseieren har en andel. Dokumenter om andeler i borettslag registreres også hos Kartverket (tinglysingsloven § 1). Hver eierseksjon har egen eier.
• Dødsbo. Er hjemmelshaveren død, står han likevel i grunnboken til arvingene er registrert. Grunnboken sier ikke hvem arvingene er. Arvinger kan selv be om å få vite hva avdøde står registrert med, hvis de dokumenterer rollen sin, for eksempel med skifteattest (forskriften § 3 første ledd).

Steg 5: sjekk om hjemmelshaveren faktisk er eieren

Grunnboken viser hvem som har registrert hjemmel, ikke alltid hvem som faktisk eier. En ny kjøper er ikke eier i grunnboken før skjøtet er tinglyst. En som har eid og brukt eiendommen i minst 20 år uten å stå i grunnboken, kan få grunnbokshjemmel etter egne regler (tinglysingsloven § 38 a). Og hevd gir eiendomsrett uten at den må registreres, slik at noen kan eie en stripe som grunnboken tilskriver naboen.

Har du mistanke om at registreringen er feil, kan du lese om feil i matrikkelen eller tinglysingsfeil hos Kartverket.

Hva du kan bruke opplysningene til

Opplysningene kan brukes til å kontakte eieren om en konkret sak: en grense, et tre, en skade eller en avtale. De kan ikke brukes til reklame eller markedsføring uten samtykke fra den opplysningene gjelder (forskriften § 5 tredje ledd). Har eieren fortrolig adresse, behandler Kartverket forespørselen (§ 5 niende ledd), og du får ikke adressen utlevert på vanlig måte.

Får du avslag på en forespørsel om opplysninger, kan du klage (§ 9). Er hjemmelshaveren et dødsbo eller en eier du ikke finner, kan det hjelpe å spørre andre naboer, eller sende brev merket med eiendommens adresse. Se også finne riktige tomtegrenser hvis det du egentlig vil, er å avklare en grense.

Kort oppsummert

• Start med adressen, finn matrikkelnummeret i matrikkelen, og be Kartverket om opplysninger fra grunnboken.
• Den som står som eier i grunnboken, er hjemmelshaver. Kartverket gir ikke ut fødselsnummer.
• Eieropplysninger fra matrikkelen forutsetter berettiget interesse, mens opplysninger fra grunnboken kan fås av enhver som spør.
• Selskap, sameie, festet tomt og dødsbo krever noen ekstra steg for å finne den du skal kontakte.
• Du kan ikke bruke opplysningene til markedsføring, og hjemmelshaveren er ikke alltid den faktiske eieren.