Slik finner du gamle skylddelingsforretninger og målebrev
Gamle skylddelinger og målebrev finner du først og fremst hos kommunen, som fører matrikkelen og har saksarkivet for utskillinger. Tinglyste dokumenter kan du bestille som bekreftet kopi fra Kartverket. Du søker på gårds- og bruksnummer, og for delte eiendommer også på det opprinnelige gårdsnummeret. Jordskiftekart kan i tillegg ligge hos jordskifteretten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik kan du finne skylddeling og målebrev
Et målebrev er dokumentet som ble utstedt etter en kart- og delingsforretning, den gang eiendommer ble delt etter delingsloven. Matrikkelforskriftens overgangsregler viser at slike målebrev ble utstedt fram til matrikkelloven tok over. Skylddeling er en eldre betegnelse for å skille ut en del av en eiendom, og dokumentene fra slike forretninger kan være eldre enn målebrevene.
Eldre dokumenter beskriver ofte grensen med avstander, kompassretninger og fastmerker som steinrøyser eller hjørner av bygninger. Det gjør dem interessante når en grense er uklar, og de kan forklare hvorfor kartet i dag viser det det viser.
Start i kommunen
Kommunen er matrikkelmyndighet og fører matrikkelen lokalt. Der kan saksarkivet inneholde målebrev, kartforretninger og eldre delingsdokumenter for eiendommen din. Send en forespørsel med gårdsnummer og bruksnummer, kommunenummer og adresse. Be om alle dokumenter som gjelder utskilling, oppmåling og grenser for eiendommen.
Du har rett til innsyn i matrikkelen (matrikkellova § 29). Som registrert eier har du krav på å få oppgitt alt som er registrert om din eiendom, og hvilke eiendommer som grenser til den, med hvem som er registrert som eier av dem (matrikkelforskriften § 11). Slikt innsyn skal gis vederlagsfritt.
Matrikkelforskriften § 10b åpner for at kommunen kan føre inn opplysninger om eksisterende grenser basert på målebrev, jordskiftekart og tilsvarende offentlige dokumenter. Kommunen må da varsle berørte parter og gi minst tre ukers frist for merknader. Har kommunen allerede gjort dette for din eiendom, står spor av det i saksarkivet.
I henvendelsen bør du oppgi kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer, adresse, hvorfor du trenger dokumentene og hvilket tidsrom du tror delingen skjedde i. Jo mer presist du skriver, desto lettere er det å finne riktig mappe. Be også om å få vite hvilke dokumenter kommunen har, selv om du ikke vet hva de heter.
Bestill tinglyste dokumenter hos Kartverket
Mange delingsdokumenter ble tinglyst. Er målebrevet eller en skylddelingsforretning tinglyst, ligger det som tinglyst dokument hos Kartverket. Bestill en grunnboksutskrift for eiendommen, se etter innføringer som gjelder utskilling, og bestill bekreftet kopi av dokumentene (forskrift om utlevering av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen § 7). Dato og dokumentnummer fra utskriften er det du trenger.
Er eiendommen skilt ut fra en annen, kan de eldste dokumentene ligge på den opprinnelige eiendommens blad. En tomt som skilles ut får i dag som hovedregel samme gårdsnummer som eiendommen den ble skilt fra (matrikkelforskriften § 7). Søker du under det gårdsnummeret, finner du ofte flere eiendommer med felles bakgrunn.
Jordskifteretten og eldre arkiver
Har det vært en jordskiftesak, kan det finnes jordskiftekart som viser grensene. Slike kart er nevnt i matrikkelforskriften som grunnlag for å føre inn grenser. Ta kontakt med jordskifteretten i området og oppgi gårdsnummer og bruksnummer.
Er saken gammel, kan dokumentene ha blitt flyttet fra kommunens arkiv. Spør kommunen om hvor eldre saksmapper befinner seg. Har kommunen gjort endringer i kommunenummer eller sammenslått med andre kommuner, kan dokumentene ligge under den gamle kommunens navn.
Eli Marie leter etter målebrevet fra 1976
Eli Marie Solbakken har kjøpt et hus fra 1970-tallet på tomt 53/12. Naboen mener at hekken hennes står på hans side av grensen. Kartet viser en rett linje, men Eli Marie vil se hva som ble målt den gangen tomta ble skilt ut.
Hun skriver til kommunen og ber om målebrev, kartforretning og eldre delingsdokumenter for 53/12 og for gårdsnummer 53 generelt. Samtidig bestiller hun grunnboksutskrift. Der står en innføring fra 1976 om utskillelse fra 53/3, med dokumentnummer, og hun bestiller bekreftet kopi.
Kommunen sender et skannet målebrev med mål og en skisse av grensepunktene. Målebrevet viser at grensen svinger ut mot naboens side ved hjørnet av tomta. Hekken står dermed på Eli Maries side. Hun viser dokumentet til naboen, og de blir enige om å sette ut grensemerker etter målebrevet.
Hva du gjør med dokumentene
Dokumentene dokumenterer hva som ble avtalt og målt den gangen. De avgjør ikke alene hvor grensen går i dag. Senere forhold, som hevd eller en avtale, kan ha endret situasjonen. Er du uenig med naboen, kan du be kommunen om å klarlegge grensen, og den veien er omtalt i gamle skylddelinger og grenser.
Ligger det en feil i kartet som du ser av dokumentene, kan du be om retting. Det er forklart i feil i kart og matrikkel.
Kort oppsummert
- Skal du finne skylddeling og målebrev, spør kommunen først, og oppgi kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer.
- Tinglyste dokumenter bestiller du som bekreftet kopi fra Kartverket, med dato og dokumentnummer fra grunnboksutskriften.
- Søk også under det opprinnelige gårdsnummeret hvis eiendommen er skilt ut fra en annen.
- Jordskifteretten kan ha kart fra tidligere saker.
- Gamle dokumenter viser hva som ble målt, men avgjør ikke alene hvor grensen går i dag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.