Skjult gjeld oppdaget etter skilsmissen — kan avtalen gjenåpnes?
Celine oppdaget seks måneder etter at skilsmisseoppgjøret var signert, at eksmannen hadde et forbrukslån på 140 000 kroner han aldri opplyste om under delingen. Gjeld trekkes normalt fra i beregningen av hva hver av partene sitter igjen med, så en fortiet gjeldspost kan bety at Celine fikk mindre enn hun skulle hatt. Oppdages skjult gjeld i etterkant, kan det gi grunnlag for å kreve skifteoppgjøret satt til side eller endret etter avtalelovens ugyldighetsregler, men utfallet beror på hva som faktisk kan bevises om fortielsen og hvor stor betydning den hadde.
Hvem svarer for gjelden overfor kreditor
Overfor banken eller andre kreditorer er utgangspunktet enkelt: hver ektefelle svarer for sin egen gjeld. Har eksmannen tatt opp forbrukslånet alene, er det ham kreditor kan kreve, ikke Celine, uavhengig av hva som ble avtalt i skifteoppgjøret dem imellom. Skiftet endrer ikke hvem som er skyldner overfor banken. Lurer du generelt på hvem som betaler gjeld ved skilsmisse, er hovedregelen nettopp at hver av dere beholder ansvaret for det dere selv har stiftet.
Det skiftet derimot skal gjøre, er å fordele nettoformuen mellom ektefellene riktig, se mer om hvordan gjeld fordeles ved skilsmisse, og her spiller gjelden en helt sentral rolle. All gjeld, uansett hvem som formelt er skyldner, skal som hovedregel trekkes fra når man regner ut hva hver av partene har å bringe inn i oppgjøret.
Har derimot Celine og eksmannen tatt opp gjelden sammen, for eksempel som medlåntakere på et boliglån, gjelder et annet utgangspunkt: da svarer begge overfor banken uavhengig av hva skifteoppgjøret sier om den interne fordelingen mellom dem. Det er derfor viktig å skille mellom gjeld den ene har stiftet alene, og gjeld begge formelt står bak.
Hvorfor skjult gjeld likevel påvirker oppgjøret dere gjorde
Når eksmannens gjeld på 140 000 kroner ikke ble opplyst under delingen, betyr det at nettoformuen hans fremsto som høyere enn den egentlig var. Hadde gjelden vært kjent, ville regnestykket sett annerledes ut, og Celine ville trolig sittet igjen med en annen, trolig større, andel enn det hun endte opp med.
Dette er kjernen i saken hennes: det handler ikke om at hun plutselig skal bli ansvarlig for gjelden, men om at oppgjøret ble gjort på feil grunnlag fordi hun ikke fikk riktig informasjon om eksmannens økonomi før hun signerte.
Var den samlede nettoformuen i boet beregnet til 1 000 000 kroner uten den skjulte gjelden, og partene delte likt, betyr en fortiet gjeld på 140 000 kroner at det reelle grunnlaget for delingen var 140 000 kroner lavere enn lagt til grunn. Celine kan i så fall ha krav på en større andel av det som faktisk fantes, ikke fordi hun skal overta gjelden, men fordi selve beregningsgrunnlaget var feil.
Ugyldighet og lemping etter avtaleloven, mulighetene og grensene
En skifteavtale er en avtale som andre avtaler, og den kan i utgangspunktet angripes etter avtalelovens alminnelige regler dersom den ene parten har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har hatt betydning for resultatet. Kan Celine sannsynliggjøre at eksmannen bevisst fortiet gjelden, og at dette faktisk påvirket fordelingen, kan det være grunnlag for å kreve avtalen satt helt eller delvis til side.
Dette er likevel ingen enkel eller garantert vei. Domstolene viser stor tilbakeholdenhet når det gjelder å oppheve avtaler partene frivillig har inngått og signert, og Celine må kunne dokumentere både at opplysningene var uriktige og at dette faktisk hadde betydning for det økonomiske resultatet. Jo mer beløpet utgjør av den samlede formuen, desto sterkere står argumentet for at fortielsen var vesentlig nok til å påvirke oppgjøret.
Et alternativ til å kreve hele avtalen ugyldig, er å be om at den lempes, altså justeres slik at resultatet blir rimeligere uten at hele oppgjøret rives opp. For Celine kan dette i praksis bety et krav om et etterbetalingsbeløp som tilsvarer det hun skulle hatt dersom gjelden hadde vært kjent fra start, i stedet for å måtte gjøre hele delingen på nytt.
Bevis, frist og hvordan du går videre
Celine bør begynne med å dokumentere at gjelden faktisk eksisterte på skiftetidspunktet, for eksempel gjennom kontoutskrifter, kredittopplysninger eller kommunikasjon med långiver. Deretter bør hun kartlegge om eksmannen hadde grunn til å kjenne til gjelden da oppgjøret ble signert, noe som normalt er tilfelle når det dreier seg om et lån han selv har tatt opp.
Denne typen saker bør ikke utsettes lenge. Jo mer tid som går fra oppdagelsen til Celine reagerer, desto vanskeligere kan det bli å nå frem med at oppgjøret bør endres. Her er det klokt å oppsøke en advokat med familierett som spesialfelt tidlig i prosessen, både for å vurdere bevissituasjonen og for å avklare om saken egner seg for forhandling eller om den må bringes inn for retten.
Før Celine eventuelt går videre med formelle skritt, kan det være klokt å ta en direkte samtale med eksmannen om hva som er avdekket, for å høre hans forklaring og avklare om saken kan løses uten at den må bringes videre. Får hun ingen tilfredsstillende forklaring, står hun friere til å vurdere de rettslige stegene.
Kort oppsummert
Skjult gjeld som dukker opp etter et skilsmisseoppgjør endrer ikke hvem som skylder banken penger, men den kan ha gjort at nettoformuen ble beregnet feil da dere delte. Kan du sannsynliggjøre at gjelden ble bevisst fortiet og at den hadde betydning for resultatet, kan avtalelovens regler om ugyldighet og lemping gi grunnlag for å kreve oppgjøret endret. Reager raskt, samle dokumentasjon, og få saken vurdert av en advokat før for mye tid går.