Hva skjer med en ubetalt bot når den som skulle betale dør?

Bot, dødsfall og arvinger: straffen dør med personen

Straff er personlig. Den skal ramme den som har gjort noe straffbart, og ikke familien. Straffeloven § 100 første ledd sier det rett ut: straffansvaret faller bort ved den skyldiges død.

Etter ordlyden gjelder det både når boten ikke var vedtatt ennå og når den var ilagt. Har politiet sendt et forelegg, men personen dør før fristen for å vedta det, kan ikke forelegget vedtas, og straffeforfølgningen faller bort. Var det en dom som ikke var fullbyrdet, er det heller ikke noe straffansvar å fullbyrde.

Etter ordlyden gjelder dette også den subsidiære fengselsstraffen. Den kan ikke fullbyrdes mot en som er død.

Hva boet og arvingene skal gjøre

Dødsboet svarer for gjeld som avdøde hadde, men en bot er ikke gjeld i vanlig forstand. Mottar boet eller en arving et krav om å betale en bot som tilhørte avdøde, kan du sende innkrevingsmyndigheten dødsattest eller opplysning om dødsfallet og vise til straffeloven § 100. Du trenger ikke betale først.

Det kan være lurt å gjøre dette skriftlig, og å vedlegge opplysninger som viser hvem du er og hvilket krav det gjelder.

Unntaket: inndragning av utbytte

Straffeloven § 100 andre ledd skiller mellom ulike typer inndragning. Inndragningsansvar faller også bort ved den ansvarliges død, men gjelder det inndragning av utbytte av et lovbrudd, kan saken likevel føres, og en inndragning som er ilagt, kan fullbyrdes. Det krever en kjennelse fra den retten som dømte saken i første instans. Er inndragningen vedtatt ved forelegg, er det tingretten som avgjør.

Inndragning er ikke en bot. Den tar fra personen det vedkommende tjente på lovbruddet. Retten kan også bestemme at et pengebeløp inndras i stedet for en gjenstand. Bakgrunnen er at ingen skal kunne beholde gevinsten av et lovbrudd bare fordi de dør.

Har noen i en bot-sak også fått et krav om inndragning, må derfor boet og arvingene sjekke hvilken del av kravet som er hva. Boten faller bort. Inndragning av utbytte kan leve videre.

Slik ser du hva kravet egentlig er

Brevet fra innkrevingsmyndigheten kalles ofte bare «krav om betaling». Be om en kopi av forelegget eller dommen kravet bygger på, og les hva som faktisk står i det. En bot er en reaksjon som er ilagt som straff. Står det også om inndragning, erstatning eller sakskostnader, er det flere krav i samme brev, og de behandles ulikt.

Skriv ned dato for dødsfallet og hvem som opptrer for boet. Hvem som kan gjøre det, avhenger av hvordan boet skiftes. Se dødsboet de første 60 dagene for rekkefølgen på det som må gjøres.

Hadde personen levd, kunne en ubetalt bot endt med soning. Det finnes mer om det i hva som skjer hvis boten ikke blir betalt.

Andre krav som ikke er bot

Straffen er ikke det eneste kravet etter en straffbar handling. En skadelidt kan ha krav på erstatning, og det er et vanlig pengekrav. Det faller ikke bort etter § 100 og kan rettes mot dødsboet på samme måte som andre krav fra den avdøde sin tid. Hva boet skal gjøre med kravet, avhenger av om det er nok midler og hvordan skiftet foregår. Les om hvordan arvingene unngår ansvar for ukjent gjeld.

Et gebyr er heller ikke det samme som en bot. Et overtredelsesgebyr fra forvaltningen eller et parkeringsgebyr følger egne regler, og straffeloven § 100 sier ikke noe om dem. Behandle slike krav som vanlige krav mot boet, og be den som krever dem om å oppgi grunnlaget.

Kort oppsummert

• Bot dødsfall arvinger: straffansvaret faller bort ved død, og dødsboet eller arvingene betaler ikke boten (straffeloven § 100 første ledd).
• Send innkrevingsmyndigheten dødsattest og vis til regelen hvis du får krav om en avdød sin bot.
• Inndragning av utbytte kan likevel kreves, men bare etter en kjennelse fra retten.
• Erstatning til en skadelidt er ikke straff og kan rettes mot boet.
• Gebyrer og andre krav som ikke er bot, må vurderes for seg.