Hva skjer med lønn og feriepenger når en ansatt dør?
Når en ansatt dør, skal lønn og feriepenger som er opptjent, utbetales til dødsboet. Ferieloven sier at alle opptjente feriepenger skal betales til boet sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret. Lønn for tiden frem til dødsfallet er også opptjent, og den hører til boet. Pengene går ikke direkte til en enkelt arving, men inn i boet, som deretter fordeles etter arvereglene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva dødsboet har krav på fra arbeidsgiveren
Arbeidsavtalen er personlig og tar slutt når arbeidstakeren dør. Det som er opptjent frem til den dagen, blir et krav som boet overtar. Det gjelder to ting.
Det første er lønn for dagene fram til og med dødsdagen. Har den døde fått lønn for hele måneden på forskudd, eller er siste lønnsutbetaling ennå ikke gjort, må arbeidsgiveren gjøre opp etter faktisk arbeidet. Det andre er feriepengene. Ferieloven § 11 nr. 5 bestemmer at alle opptjente feriepenger skal betales til boet sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret. Feriepengene må altså ikke vente til neste års juni, slik de ellers ville gjort.
Arbeidsgiveren kan ikke velge å la pengene bli stående. Utbetalingen er en plikt, og trekk i lønn og feriepenger krever hjemmel etter arbeidsmiljøloven § 14-15. Ved dødsfall kan arbeidsgiveren etter ferieloven gjøre samme lille fradrag som ved fratreden, et beløp knyttet til det forkortede opptjeningsåret i 1988. Det er sjelden stort.
Slik regnes feriepengene ut
Feriepengene regnes av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret. Satsen er 10,2 prosent av dette grunnlaget. Har den døde fylt 60 år og hadde rett til ekstra ferieuke, er satsen 2,3 prosentpoeng høyere. Det er en egen grense for hvor mye lønn som gir feriepenger: den delen av grunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp, gir ikke feriepenger.
Hadde den døde ikke tatt ut ferie eller fått utbetalt feriepengene fra året før, er også de med i oppgjøret. Det er ikke noe eget tillegg for feriedager som ikke var tatt ut. Feriepengene er kompensasjonen, og boet kan ikke kreve lønn for gjenstående feriedager i tillegg.
Er sluttoppgjøret utbetalt i samme kalenderår som dødsfallet, regnes også det med i feriepengegrunnlaget. Arbeidsgiveren skal gi en skriftlig oppgave over hvordan lønn og feriepenger er regnet ut. Be om den, og sammenlign med lønnsslippene og årsoppgaven.
Bjørn dør i oktober
Bjørn Haugen (58) jobbet som elektriker og døde 14. oktober. Han tjente 48 000 kroner i måneden og var gift med Hanne. Han hadde fått utbetalt lønn til og med september, til sammen 432 000 kroner for året. Feriepengene fra året før var utbetalt i juni.
Arbeidsgiveren gjør opp slik. Lønn for 1. til 14. oktober regnes forholdsmessig etter månedens lengde: 14 av 31 dager av 48 000 kroner, omtrent 21 700 kroner. Sluttlønnen er med i grunnlaget, som blir 432 000 pluss 21 700, altså 453 700 kroner. Feriepengene er 10,2 prosent av dette, 46 277 kroner.
Totalt er kravet cirka 68 000 kroner før skatt. Pengene utbetales til dødsboet og ikke til Hanne personlig. Hanne kan ta imot dem på boets vegne, men arbeidsgiveren vil be om dokumentasjon på at hun har rett til det, for eksempel en skifteattest eller uskifteattest.
Hvem tar imot pengene og hva arbeidsgiveren trenger
Boet har ikke noe eget kontonummer før noen oppretter et. Arbeidsgiveren vil som regel vite hvem som kan ta imot pengene på boets vegne. Det kan være en gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, en arving som har fullmakt fra de andre, eller en bobestyrer hvis boet er under offentlig skifte. I praksis ber de fleste arbeidsgivere om skifteattest, uskifteattest eller en tilsvarende bekreftelse. Har boet en egen konto, kan pengene settes inn der.
Kontakt lønnsavdelingen eller arbeidsgiveren tidlig og oppgi hvem som skal få henvendelser. Det kan gå raskere om én person står som kontakt. Hvilke steg som ellers må på plass i boet, står i dødsboet de første 60 dagene.
Utbetaling utover lønn og feriepenger
Loven gir ikke etterlatte rett til lønn for tiden etter dødsfallet. Mange tariffavtaler og enkelte arbeidsavtaler gjør det likevel. Slike ordninger kalles ofte etterlønn eller dødsfallsstønad, og de er gjerne begrenset til noen måneder og til nærmeste pårørende. Sjekk arbeidsavtalen, tariffavtalen og personalhåndboken. Spør også om bedriften har en kollektiv livs- eller ulykkesforsikring. Slike ytelser betales ikke ut som lønn til boet, men direkte til den som er begunstiget.
Hvis arbeidsgiveren ikke betaler
Betaler ikke arbeidsgiveren når oppgjøret skulle vært gjort, kan boet kreve pengene skriftlig. Krav på feriepenger er vanlige pengekrav, og de foreldes etter reglene i foreldelsesloven. Hva som gjelder for feriepenger i slike saker, er forklart i når feriepenger foreldes. Mistenker boet at arbeidsgiveren ikke har satt av feriepengene, er det forklart i arbeidsgiver har ikke satt av feriepenger.
Kort oppsummert
- Når en ansatt dør, skal opptjent lønn og alle opptjente feriepenger utbetales til dødsboet sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret (ferieloven § 11 nr. 5).
- Feriepengene er 10,2 prosent av lønn utbetalt i opptjeningsåret, og kommer i stedet for betaling for gjenstående feriedager.
- Pengene går til boet og ikke til en enkelt arving. Arbeidsgiveren vil be om dokumentasjon på hvem som kan ta imot dem.
- Etterlønn og forsikringsutbetalinger er ikke lønn, og avhenger av tariffavtale, arbeidsavtale og forsikring.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.