Hva skjer hvis ingen av arvingene vil overta dødsboet?
Vil ingen arving overta dødsboet innen fristen på 60 dager, er det tingretten som tar over. Har boet nok penger til å dekke kostnadene, åpner retten offentlig skifte av eget tiltak. Er boet nesten tomt, kan retten la saken stå eller åpne skifte hvis det er særlige grunner. Arvingene blir ikke personlig ansvarlige for gjelden bare fordi de ikke tok boet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fristen på 60 dager
Skal et bo skiftes privat, må en myndig arving overfor retten ha påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist retten setter (arveloven § 117). Når fristen er ute, er det tingretten som må ta stilling til hva som skjer med boet.
Det er ikke ulovlig å la være. Ingen arving er pålagt å overta et bo, og den som ikke gjør det, blir ikke ansvarlig for gjelden av den grunn. Den som tar boet, tar derimot ansvar etter arveloven § 116, og mange vegrer seg av nettopp den grunn.
Hva tingretten gjør etter fristen
Er boet ikke krevd overtatt innen fristen, skal tingretten av eget tiltak åpne offentlig skifte hvis det er utvilsomt at eiendelene, etter at begravelsen er dekket, er nok til å dekke skifteomkostningene (arveloven § 129). Offentlig skifte betyr at retten, ofte gjennom en bobestyrer, innhenter krav, selger eiendeler og fordeler det som er igjen. Hva det innebærer, er forklart i hva er offentlig skifte.
Er eiendelene ikke nok til å dekke skifteomkostningene, kan retten likevel åpne skifte hvis det foreligger særlige grunner. Da hefter staten for skifteomkostningene opp til 50 ganger rettsgebyret. Finnes det ingen slike grunner, er det ikke noe krav om at retten åpner skifte.
Kostnaden ved offentlig skifte dekkes av boet. Hva det kan bli, står i hva koster offentlig skifte.
Når ingen arvinger vil overta dødsboet: hvem kan kreve skifte
En som har et krav mot avdøde, kan kreve offentlig skifte hvis ingen har krevd privat skifte innen fristen (arveloven § 127). Det gjelder også hvis sannsynligheten for å få dekning forringes vesentlig av arvingenes forhold. En arving kan også kreve offentlig skifte selv, og da slipper vedkommende å ta det personlige ansvaret etter § 116.
Den som krever offentlig skifte, må som hovedregel stille sikkerhet for skifteomkostningene. Det gjelder ikke når det er utvilsomt at boet har nok til å dekke dem, eller når det er staten som krever det (arveloven § 132).
Mange kreditorer lar være å bruke denne retten når boet er lite, fordi de ikke vil ha utgiftene.
Hva dere bør og ikke bør gjøre i mellomtiden
Når tingretten får melding om dødsfallet, skal den varsle dem som kan ha krav på arv (arveloven § 90). Mottar du et slikt brev, betyr det ikke at du har overtatt noe. Det er først når en arving sier til retten at hun tar ansvaret for gjelden at privat skifte blir aktuelt.
Selv om ingen vil overta, er eiendelene fortsatt boets. Ikke selg, gi bort eller ta med deg ting hjem uten at det er avklart. Kreditorene kan ha krav på det som finnes, og en arving som tømmer et bo, kan få problemer senere. Ønsker noen at boet sikres, kan tingretten foreta registrering og sikring etter arveloven § 91.
Når boet nesten er tomt
Har avdøde nesten ingenting, og bare gjeld, er det få som vil overta. Da kan det finnes en enklere løsning. Rekker ikke eiendelene lenger enn til gravferd, kan tingretten gi en person som har ordnet med begravelsen, eller en annen som sto avdøde nær, fullmakt til å disponere over eiendelene (arveloven § 95). Det forutsetter at eiendelene, etter at begravelsesutgiftene er dekket, må antas å være av liten verdi.
Personen med fullmakt er ansvarlig for at avdødes og boets forpliktelser dekkes innenfor rammen av det som er overlatt. Utover det har vedkommende ikke noe ansvar. Viser det seg senere at avdøde eide mer enn antatt, gjelder lovens vanlige regler.
Et alternativ kan være å avslå arven. Det er egne regler om det, som er behandlet i avslag på arv og kreditorene.
søsknene som ikke vil
Ivar, Jorunn og Knut mister faren, som bodde alene i en leid enebolig. Han etterlater gjeld på omtrent 210 000 kroner, en bil som er verdt 30 000 og noen møbler. Ingen av de tre vil overta boet.
Etter 60 dager har ingen tatt ansvar. Tingretten ser på tallene. Eiendelene er langt under gjelden, og de rekker neppe til skifteomkostningene. Retten åpner ikke skifte av eget tiltak, men kreditorene kan fortsatt kreve det om de stiller sikkerhet.
Knut har ordnet med begravelsen og søker om fullmakt etter § 95. Han får lov til å selge bilen og bruke pengene til begravelsen. Utover det må han ikke betale noe av egen lomme. Ingen av søsknene har noe personlig ansvar for den resterende gjelden.
Kort oppsummert
- Skal boet skiftes privat, må en myndig arving ta ansvaret for gjelden innen 60 dager, eller innen en frist retten setter.
- Vil ingen arving overta dødsboet, åpner tingretten offentlig skifte av eget tiltak når det er utvilsomt at boet dekker kostnadene.
- Er boet for lite, kan retten åpne skifte hvis det er særlige grunner, og da hefter staten for kostnadene opp til 50 ganger rettsgebyret.
- Kreditorene kan kreve offentlig skifte, men må i hovedsak stille sikkerhet for kostnadene.
- Ved svært små bo kan tingretten gi den som ordnet begravelsen fullmakt til å disponere over det lille som finnes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.