Hva skjer med eiendeler som dukker opp etter at booppgjøret er fastsatt?
Dukker det opp eiendeler etter at booppgjøret er fastsatt, er det retten som sørger for at de blir delt ut. Retten kan fortsette det offentlige skiftet eller overføre den videre behandlingen til privat skifte. Finner retten det ubetenkelig, kan den i stedet overlate fordelingen av eiendelene til en av arvingene. Valget avhenger av hva som er mest hensiktsmessig, blant annet ut fra verdien og forholdet mellom arvingene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Eiendeler som dukker opp etter booppgjøret: loven har en egen regel
Et booppgjør skal vise alt boet eier. Men det hender at noe først blir funnet etterpå: en gammel bankkonto, aksjer arvelateren hadde glemt, et krav han eller hun aldri fikk inn, eller et innskudd som ingen kjente til. Arveloven § 166 sier hva som skjer da.
Regelen gjelder når det etter fastsettelsen av booppgjøret viser seg at arvelateren etterlot seg ytterligere eiendeler enn de som er omfattet av booppgjøret. Skiftet skal ikke måtte tas helt om igjen, men eiendelene skal heller ikke bli liggende uten at noen har ansvaret for dem.
Retten velger hvordan eiendelene deles ut
Det er retten, ikke arvingene, som sørger for utdelingen. Loven gir retten tre veier å gå.
Retten kan fortsette det offentlige skiftet. Da er det den samme skiftebehandlingen som tar opp tråden, og eiendelene fordeles etter reglene som gjelder for offentlig skifte. Retten kan også overføre den videre behandlingen til privat skifte, altså at arvingene selv fordeler eiendelene. Og finner retten det ubetenkelig, kan den overlate fordelingen til én av arvingene.
Ved valget skal retten legge vekt på hva som er mest hensiktsmessig, blant annet ut fra eiendelenes verdi og forholdet mellom arvingene. En liten verdi og arvinger som er enige taler for en enkel løsning. En stor verdi og et dårlig forhold mellom søsknene taler for at retten holder i tøylene. Reglene om offentlig eller privat skifte gjelder så langt de passer, men retten kan tilpasse saksbehandlingen til det som er mest hensiktsmessig i den enkelte saken.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om rettens saksbehandling, herunder omkostninger og gebyr. Hva behandlingen koster, avhenger derfor av reglene som gjelder på det tidspunktet.
Hva som ikke er det samme: forbigåtte kreditorer og småting
Regelen i § 166 gjelder eiendeler. Dukker det i stedet opp en kreditor som ikke fikk melde sitt krav, gjelder en annen regel. En kreditor som er forbigått ved booppgjøret, kan uten å anke kjennelsen kreve arvingene en for alle og alle for en, inntil den verdien den enkelte har mottatt (§ 167). Har en arving betalt mer enn sin andel, kan vedkommende kreve det overskytende tilbake fra de andre arvingene.
Småting er også noe eget. En eiendel av ubetydelig verdi kan settes ut av betraktning ved booppgjøret hvis utdeling vil medføre uforholdsmessig ulempe eller kostnad (§ 164). Departementet kan gi nærmere regler og verdigrenser i forskrift. Den regelen gjelder når booppgjøret lages, så den løser ikke uten videre spørsmålet om en liten eiendel som dukker opp etterpå.
aksjene Helga ikke visste om
Helga og to brødre ble ferdige med et offentlig skifte etter faren i mars. Kjennelsen om booppgjøret ble rettskraftig i april, og de tre delte 940 000 kroner mellom seg og fikk hver sin tredel.
I august finner Helga et brev fra et aksjeselskap i farens papirer. Faren eide aksjer som i dag er verdt omtrent 210 000 kroner. De var ikke med i booppgjøret.
Helga melder fra til tingretten. Retten kan nå velge mellom de tre veiene. Fortsetter den skiftet, tar den eiendelene med i en tilleggsfordeling, og hver av de tre får 70 000 kroner. Overfører den saken til privat skifte, avtaler søsknene fordelingen selv. Er det ubetenkelig, kan retten la en av dem, for eksempel Helga som fant papirene, ta seg av fordelingen mellom dem. Ligger det an til uenighet om hvem som skal ha aksjene, er det rimelig at retten selv holder i saken.
Booppgjøret er altså endelig for det som ble tatt med, men ikke for det som ble glemt.
Hvis det som dukker opp er fast eiendom, og hva du bør gjøre
Er det fast eiendom som viser seg å ha tilhørt arvelateren, gjelder de samme reglene om utdeling. Skal eiendommen overføres fra boet til en arving, skal retten eller bostyreren sørge for at overføringen tinglyses i grunnboken (arveloven § 165). Gebyret for tinglysingen dekkes av boet. Er det pant eller beslagsforbud som er knyttet til en eiendel, skal også det sikres.
Verdien av det du fant, kan ha betydning for hvilken vei retten velger. Samle derfor det du har: kontoutskrifter, verdipapirdokumenter, brev og andre papirer som viser at eiendelen tilhørte arvelateren, og hvor den befinner seg. Det naturlige er å melde fra til tingretten som behandlet skiftet.
Eiendelen hørte til arvelateren, og loven gir retten ansvaret for å dele den ut. Å ta den til deg uten å si fra, vil ofte skape krangel med de andre arvingene og kan gjøre saken vanskeligere enn den trenger å være.
Kort oppsummert
- Eiendeler som dukker opp etter booppgjøret, deles ut av retten, ikke av arvingene på egen hånd.
- Retten kan fortsette det offentlige skiftet eller overføre saken til privat skifte.
- Finner retten det ubetenkelig, kan den overlate fordelingen til en av arvingene.
- Eiendelene som dukker opp etter booppgjøret fordeles ut fra hva som er mest hensiktsmessig, blant annet verdi og forholdet mellom arvingene.
- En forbigått kreditor følger en egen regel i § 167.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.