Hva skjer hvis vi deler ut arven og en testamentsarving melder seg senere?

Når en testamentsarving melder seg senere, kan hun kreve arven fra dem som har fått den

Det hender at arvingene deler boet ut fra reglene om slektsarv, og at et testament dukker opp i etterkant. Hvis en person har fått en arv eller en gave i testamentet, er ikke det tapt fordi pengene er utdelt. Arveloven § 69 sier at en arving som med urette er forbigått eller har fått for liten del, kan kreve arven fra dem som har mottatt den. Kravet gjøres gjeldende etter reglene i § 70.

De som har fått for mye, blir ansvarlige i samme forhold som deres andel av arven. Hvis to søsken har fått halvparten hver, er det altså halvparten hver av det som må tilbake.

Arvinger som kjente eller burde kjenne til at noen var forbigått, har solidarisk ansvar. Da kan testamentsarvingen kreve hele beløpet fra hvem han vil.

Varselfristen på seks måneder

For å gjøre en rett etter testamentet gjeldende må minst én av testamentsarvingene ha varslet tingretten skriftlig om arvekravet sitt. Etter § 65 må varselet gis innen seks måneder etter at testamentsarvingen fikk vite om testators død og innholdet i testamentet.

Varselet trengs ikke hvis tingretten, eller minst én av dem som ellers skulle hatt den delen av arven, har fått vite om testamentet på annen måte før fristen er ute for alle testamentsarvingene. En arving som selv har holdt testamentet i hånden, kan derfor ikke senere si at varselet manglet.

Den som skal bruke testamentet mot arvingene som alt har delt, bør altså sende varselet så fort som mulig. Seks måneder regnes fra han eller hun fikk vite om døden og innholdet, ikke fra dødsfallet. Det kan bety at fristen løper ulikt for ulike personer. Den lange frisen på ti år fra dødsfallet kommer i tillegg og gjelder selve arvekravet, jf. § 71.

Hva den som har fått arven må gi fra seg

Hvor mye arvingene må levere tilbake, avhenger av hva som har skjedd med pengene.

Er arven avhendet eller brukt opp, svarer arvingen for verdien på avhendelses- eller forbrukstidspunktet. Hun svarer likevel ikke for mer enn en like god ting av samme slag er verdt på den tiden da kravet blir fremsatt. Kravet kan settes ned eller falle bort hvis det ville være urimelig at hun skulle svare fullt ut for penger som ikke lenger finnes, etter hennes kår og forholdene ellers.

Arven som er gått tapt uten at arvingen var skyld i det, svarer hun ikke for. Hun skal heller ikke betale avkastning fra tiden før kravet ble fremsatt. Gjelder kravet en bestemt ting, kan den som har fått tingen, be om at tapet fordeles på de andre arvingene.

Har tingen blitt solgt videre, må kjøperen levere den fra seg hvis han ikke var i god tro.

Slik unngår dere å havne i den situasjonen

Spør tingretten om det ligger et testament registrert før dere deler. Arveloven § 63 handler om oppbevaring og registrering av testament, og slik kan retten ha opplysninger dere mangler. Se også etter i safen, i bankboksen og blant avdødes papirer.

Proklama beskytter mot kreditorer, men ikke mot testamentsarvinger. Det er altså ikke nok at fristen for kreditorer har gått ut.

Er det usikkert om alle er funnet, kan arvingene holde en del av pengene tilbake i en periode, eller avtale i skiftedokumentet hvordan et senere krav skal fordeles mellom dem.

Se også arvekrav og foreldelse om hvor lenge et arvekrav kan gjøres gjeldende.

Kort oppsummert

• Når en testamentsarving melder seg senere, kan hun kreve sin del tilbake fra arvingene som har fått den.
• Retten etter testamentet kan gjøres gjeldende bare hvis tingretten er varslet innen seks måneder, med mindre arvingene eller retten allerede kjente testamentet.
• Arvekravet foreldes ti år etter dødsfallet.
• Arvingene hefter i forhold til hva de har fått, og solidarisk hvis de kjente til at noen var forbigått.
• Er arven brukt opp, svarer arvingen for verdien, men kravet kan settes ned hvis det er urimelig.