Skimmet kort du fortsatt hadde i lommen — hvem bærer tapet?

Hva skiller skimming fra at kortet blir tapt eller stjålet?

Skimming er en teknikk der svindlere kopierer informasjonen på magnetstripen eller chipen på kortet ditt, ofte ved hjelp av manipulert utstyr montert på minibanker eller betalingsterminaler, uten at kortet noen gang forlater lommen din. Dette skiller seg grunnleggende fra situasjonen § 4-32 primært er skrevet for, der kortet er tapt eller stjålet, og svindleren fysisk har fått rådighet over selve instrumentet. Ved skimming har svindleren i stedet skaffet seg nok informasjon til å lage en kopi, eller til å bruke opplysningene i transaksjoner der selve kortet ikke trenger å være til stede, for eksempel netthandel. Du har med andre ord ikke mistet kontrollen over kortet, bare over opplysningene som var lagret på det. Skimmingutstyr kan være svært vanskelig å oppdage for en vanlig forbruker — det plasseres gjerne som et tynt overtrekk på kortleseren eller en skjult kameraenhet rettet mot tastaturet, og fjernes av svindlerne før noen rekker å mistenke noe. Det finnes derfor sjelden noe du med rimelighet kunne ha gjort annerledes i øyeblikket kortet ble skimmet — bruken av kortet fulgte den vanlige, normale fremgangsmåten.

Kommer egenandelen i § 4-32 til anvendelse når kortet aldri forlot lommen din?

Ordlyden i § 4-32 knytter egenandelen til uautorisert bruk av et tapt eller stjålet betalingsinstrument. Når kortet hele tiden har vært i din besittelse, er det ikke bekreftet i kildegrunnlaget for denne artikkelen om, og eventuelt hvordan, den samme egenandelregelen kommer direkte til anvendelse. Det som derimot er klart, er at hovedregelen i § 4-30 uansett pålegger banken å tilbakeføre beløpet og eventuelt rentetap ved en uautorisert betalingstransaksjon, og skimming er nettopp en uautorisert transaksjon, siden du ikke har godkjent den. Er du usikker på hvordan din konkrete sak vurderes, bør du be banken begrunne skriftlig hvilket regelverk den legger til grunn for kravet mot deg. Har banken lagt til grunn samme egenandel som ved et tapt eller stjålet kort, uten å forklare hvorfor regelen om tap/stjålet skal gjelde når kortet aldri forsvant, kan det være grunn til å be om en ny og mer presis vurdering.

Kan skimmede kortopplysninger brukes i falske nettbutikker uten at du merker det?

Ja. Kortopplysninger fra skimming brukes ofte ikke til å lage et fysisk falskt kort, men til kjøp der kortet ikke trenger å vises fysisk, for eksempel i falske eller useriøse nettbutikker, eller til abonnementer og tjenester som belaster kortet gjentatte ganger med mindre beløp. Slike transaksjoner kan være vanskeligere å oppdage enn ett stort engangstrekk, fordi beløpene isolert sett virker små, og ukjente selgernavn lett kan forveksles med et glemt abonnement. Går du gjennom kontoutskriften jevnlig og reagerer på selgernavn du ikke kjenner igjen, øker sjansen for å fange opp skimming før beløpet blir stort. Useriøse nettbutikker som benytter skimmede kortopplysninger, opererer ofte kortvarig og forsvinner før forbrukere rekker å klage, noe som gjør det enda viktigere å reagere på selve transaksjonen fremfor å prøve å oppspore selgeren i etterkant.

Hva skal banken tilbakeføre når du selv ikke har gjort noe galt?

Har du ikke bidratt til at kortet ble skimmet, noe som normalt ikke er mulig å forhindre som forbruker siden skimmingutstyret er skjult og montert av svindlerne selv, skal banken etter § 4-30 tilbakeføre det uautoriserte beløpet og eventuelt rentetap. Dette gjelder uavhengig av om banken eventuelt også mener § 4-32 er relevant, fordi hovedregelen om tilbakeføring uansett ligger til grunn. Banken kan bare la spørsmålet gå til Finansklagenemnda i stedet for å tilbakeføre beløpet, dersom den mener det er konkret grunnlag for det ut fra sakens omstendigheter. I praksis er det derfor banken, ikke du, som må forklare hvorfor akkurat din sak skiller seg fra det klare utgangspunktet om full tilbakeføring ved skimming du selv ikke kunne ha forhindret.

Hvordan oppdager du at kortet er skimmet før beløpet blir stort?

Sjekk kontoutskriften jevnlig, gjerne ukentlig, og se etter transaksjoner du ikke kjenner igjen, uansett hvor små de er. Vær forsiktig ved bruk av minibanker og betalingsterminaler som virker løse, har unormalt tilbehør rundt kortleseren, eller der du må dekke tastaturet unaturlig godt for å skjule PIN-koden. Dekk alltid tastaturet med hånden når du taster PIN-kode, som et enkelt forsøk på å begrense hva utstyret kan fange opp. Oppdager du et ukjent trekk, kontakt banken umiddelbart og be om at kortet sperres og et nytt kort med ny kortinformasjon utstedes, selv om det gamle kortet fortsatt ligger i lommeboken din. Behold gjerne det gamle kortet en periode etter at det er sperret, slik at du har kortnummeret tilgjengelig dersom banken trenger det for å identifisere de aktuelle transaksjonene i etterkant.

Kort oppsummert

• Skimming skjer uten at kortet forlater din besittelse, svindleren kopierer bare informasjonen på kortet.
• Det er ikke bekreftet at egenandelregelen i § 4-32, skrevet for tapt eller stjålet kort, gjelder direkte når kortet aldri var borte.
• Hovedregelen om tilbakeføring i § 4-30 gjelder uansett for uautoriserte transaksjoner du ikke har godkjent.
• Skimmede kortopplysninger brukes ofte i falske nettbutikker eller abonnementer med mindre, lett oversette beløp.
• Sjekk kontoutskriften jevnlig og reager raskt på ukjente trekk, uansett beløpets størrelse.