Skatteetaten trekker meg i lønn uten å gå via namsmannen — er det lov?
Sigbjørn oppdaget et lønnstrekk for ubetalt restskatt uten at han noen gang har hørt fra den vanlige namsmannen, og lurer på om Skatteetaten i det hele tatt har lov til å gå rett på lønnen hans. Skatteetaten har egen myndighet til å beslutte utleggstrekk for skatte- og avgiftskrav uten å gå veien om det ordinære namsmannsapparatet, en ordning som gjerne kalles særnamsmyndighet. De samme reglene om hva som skal skjermes til livsopphold gjelder likevel akkurat som ved et vanlig utleggstrekk. Er Sigbjørn uenig i kravet eller beregningen, har han klagerett på samme måte som ved andre forvaltningsvedtak.
Slik fungerer lønnstrekk fra Skatteetaten uten vanlig namsmann
Det er fullt lovlig at Skatteetaten selv beslutter og gjennomfører utleggstrekk for krav som restskatt, uten at saken går veien om det ordinære namsmannsapparatet hos politiet. Skatteetaten har det som kalles egen namsmyndighet for denne typen krav, en særordning som gjelder ved siden av det vanlige systemet der andre kreditorer må be en offentlig namsmann om hjelp. For Sigbjørn betyr det at brevet han fikk om trekk i lønnen, kom direkte fra skattemyndighetene, og at dette i seg selv ikke er noe unntak fra reglene, bare en annen avsender. Han trenger med andre ord ikke å lure på om saksbehandlingen er lovlig bare fordi det ikke har vært innom politiets namsmannskontor på veien.
Hvorfor denne særordningen finnes
Ordningen med at enkelte offentlige myndigheter kan gjennomføre utlegg på egen hånd, finnes fordi det ville vært svært tungvint om alle skatte- og avgiftskrav måtte kanaliseres gjennom det ordinære namsmannsapparatet før noe kunne trekkes. Det endrer likevel ikke hvilke rettigheter Sigbjørn har som skyldner, det endrer bare hvem som fatter selve beslutningen om trekket. Prinsippene for hvordan et trekk skal beregnes og hvor mye som kan tas, følger de samme reglene uansett hvilken myndighet som står bak, og Sigbjørn har ikke færre rettigheter fordi det er Skatteetaten og ikke politiets namsmann som har sendt varselet.
Tilsvarende særordninger finnes for enkelte andre offentlige krav, som visse kommunale avgifter, uten at det innebærer noen svekkelse av skyldnerens stilling sammenlignet med en vanlig utleggssak. Sigbjørn kan altså ikke argumentere for at trekket er ugyldig bare fordi det kom fra Skatteetaten og ikke fra politiets namsmannskontor, siden hjemmelen for denne typen særnamsmyndighet er godt etablert. Det avgjørende for Sigbjørn er ikke hvem som har sendt brevet, men om beregningen bak trekket faktisk er riktig og om livsoppholdet hans er ivaretatt slik loven krever.
De samme skjermingsreglene gjelder likevel
De samme livsoppholdssatsene som gjelder ved et ordinært utleggstrekk fra namsmannen, skal legges til grunn også når Skatteetaten gjennomfører trekket, siden satsene med hjemmel i dekningsloven § 2-7 gjelder generelt og ikke er knyttet til hvilken myndighet som fatter beslutningen. Disse satsene gjelder også for Sigbjørn: som enslig skal han ha minst 11 388 kroner igjen i måneden etter et slikt trekk, og beløpet stiger til 19 288 kroner dersom han forsørger ektefelle eller samboer, med egne barnetillegg oppå dette for eventuelle barn. Trekker Skatteetaten mer enn det disse satsene tilsier, har han samme rett til å be om ny beregning som ved et vanlig utleggstrekk som er for høyt.
Slik klager du på trekket
Er Sigbjørn uenig i selve restskattekravet, i beregningen av trekket, eller i at livsoppholdssatsen ikke er riktig lagt til grunn, kan han klage.
- Ta først kontakt direkte med Skatteetaten og be om en skriftlig begrunnelse for hvordan trekket er beregnet.
- Legg fram dokumentasjon på inntekt og forsørgelsesbyrde dersom du mener livsoppholdssatsen ikke stemmer med din situasjon.
- Fører ikke dette fram, kan avgjørelsen påklages videre etter de vanlige reglene for forvaltningsvedtak, og til slutt bringes inn for domstolene.
De samme prinsippene som gjelder ved et vanlig utleggstrekk fra namsmannen, gjelder i stor grad her også, bare med Skatteetaten som motpart i stedet for politiets namsmann. Skriv klagen slik at den peker konkret på hvilket tall du mener er feil, enten det gjelder selve skattekravet eller livsoppholdssatsen som er lagt til grunn.
Når bør du søke bistand fra advokat
De fleste uenigheter om et trekk fra Skatteetaten løses gjennom en vanlig klage med god dokumentasjon. Du bør vurdere advokat dersom restskattekravet i seg selv er omtvistet, for eksempel fordi skatteoppgjøret bygger på feil grunnlag, eller dersom trekket har pågått over tid uten at Skatteetaten svarer på henvendelser om livsoppholdssatsen. Husk at rene skattespørsmål om hvordan skatten din er fastsatt, hører hjemme hos Skatteetaten selv, mens spørsmål om selve trekkets størrelse og skjerming til livsopphold kan tas opp uavhengig av skattesaken. Trenger du generell hjelp med økonomien ved siden av dette, kan gratis gjeldsrådgivning hos det offentlige være et sted å starte.
Kort oppsummert
- Skatteetaten har egen myndighet til å beslutte og gjennomføre utleggstrekk for skatte- og avgiftskrav uten å gå via den ordinære namsmannen.
- Denne særordningen endrer bare hvem som fatter beslutningen, ikke hvilke rettigheter du har som skyldner.
- De samme livsoppholdssatsene som gjelder ved vanlig utleggstrekk, gjelder også når Skatteetaten selv gjennomfører lønnstrekket ditt.
- Er du uenig i kravet eller beregningen, kan du klage til Skatteetaten og be om en skriftlig begrunnelse for trekket.
- Fører ikke klagen fram, kan saken bringes videre etter de vanlige reglene for forvaltningsvedtak og til slutt for domstolene.