Skatteetaten endret adressen min uten at jeg meldte flytting?
Ja, Skatteetaten kan endre adressen din uten at du har meldt flytting, hvis den har grunn til å tro at den registrerte bostedsadressen er feil. Som registermyndighet kan den kontrollere hvor du bor og fatte vedtak om bostedsregistrering ut fra det den finner. Er endringen feil, kan du klage innen tre uker etter at du fikk beskjed. Du kan også dokumentere hvor du faktisk sover og be om at registeret rettes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om at Skatteetaten endrer adressen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneFolkeregisteret skal vise hvor folk faktisk bor. Skatteetaten er registermyndighet, og den kan derfor ikke bare vente på at hver enkelt melder fra. Etter folkeregisterloven § 11-2 kan registermyndigheten gjøre en kontroll hvis den mistenker at en registrert bostedsadresse er feil, eller at et bosted som er oppgitt i en flyttemelding, er feil.
Forskriften sier uttrykkelig hva som skjer når noen unnlater å melde flytting: registermyndigheten kan treffe vedtak om bostedsregistrering etter reglene om bosted i loven. Som registreringsdato brukes den datoen vedtaket er fattet. Endringen er altså et vedtak, ikke et uhell.
Hele loven finner du under folkeregisterloven.
Hvordan Skatteetaten kan finne ut hvor du bor
Skatteetaten kan be deg selv om en nærmere redegjørelse om bostedsforholdene dine. Den kan også innhente opplysninger fra huseier eller utleier om hvem som bor eller oppholder seg på eiendommen. I tillegg kan den hente opplysninger fra posttilbyder, tilbydere av elektronisk kommunikasjon, nettselskap og strømleverandør om kundeforholdet ditt (§ 11-2).
For å finne feil i bostedsregistreringen kan Skatteetaten dessuten hente opplysninger fra posttilbyder om mange personer samtidig, for elektronisk sammenligning med registeret. Slike opplysninger skal slettes så snart kontrollen er gjort.
Etter § 11-1 har alle over 15 år som oppholder seg i Norge plikt til å gi opplysninger om adresse og husstand når Skatteetaten ber om det. Er opplysningene du har gitt, uriktige eller ufullstendige, kan du bli bedt om å møte opp og forklare deg.
Hva Skatteetaten legger vekt på
Bostedet avgjøres av hvor du regelmessig tar døgnhvilen din (§ 5-1). Bor du sammen med ektefelle eller barn, registreres du der de bor (§ 5-2). Opphold et annet sted på grunn av arbeid endrer ikke bosted med mindre forholdene ellers tilsier det (§ 5-3).
Skatteetaten ser altså på hvor du sover, ikke på hva du har oppgitt tidligere eller hvor posten din går. Strømregning, leiekontrakt og lignende er opplysninger som kan brukes til å vurdere det.
Vegard og flyttingen til Lillehammer
Vegard Solberg flyttet fra Hamar til en leilighet i Lillehammer i mars. Han glemte å melde flytting. I juni får Skatteetaten opplysninger om at strømabonnementet i Hamar er sagt opp og at et nytt er opprettet i Lillehammer.
Skatteetaten ber Vegard om en redegjørelse om hvor han bor. Han svarer ikke. I august mottar han brev om at adressen hans er endret til Lillehammer. Registreringsdatoen er datoen for vedtaket, ikke mars.
Vegard er enig i at han bor i Lillehammer, så han har ingen grunn til å klage på selve adressen. Han legger likevel merke til at registreringsdatoen er flere måneder etter flyttedagen. I saker der noen har unnlatt å melde flytting, bruker forskriften vedtaksdatoen, og det kan han ikke gjøre noe med.
Hva du kan gjøre hvis endringen er feil
Les vedtaket eller brevet først. Det skal si hva Skatteetaten har lagt til grunn, og hvordan du kan klage. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket, ifølge forvaltningsloven § 29. Send inn klagen innen fristen selv om du ikke har all dokumentasjon klar.
Beskriv hvor du faktisk sover, og legg ved det som viser det: leiekontrakt, skjøte, strømregning eller bekreftelse fra utleier. Folkeregisteret skal rette registrerte opplysninger når dokumentasjonen gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er riktige (§ 9-2). Det betyr at det er mer sannsynlig enn ikke at du har rett.
Før et vedtak treffes, skal parten som hovedregel varsles og få høve til å uttale seg (forvaltningsloven § 16). Det er unntak, blant annet hvis varsling ikke er praktisk mulig eller åpenbart unødvendig. Fikk du aldri noe varsel, kan du ta det med i klagen.
Mener du at adressen er riktig, men at Skatteetaten har blandet deg sammen med noen andre, er det også en feil som skal rettes. Slike saker følger de samme reglene.
Hva du bør gjøre for å unngå det
Meld flytting innen åtte dager etter flyttingen (§ 6-1). Svar når Skatteetaten ber om opplysninger. Gjør du ikke det, kan du få et overtredelsesgebyr for brudd på opplysningsplikten etter § 11-1 (§ 12-1). Gebyret kan bare ilegges privatpersoner for forsettlige eller uaktsomme brudd, og det kan helt eller delvis ettergis hvis manglende svar skyldes forhold utenfor din kontroll.
Delt bosted for barn og pendling gir spesielle spørsmål om hvor man skal stå, og de er behandlet i folkeregistrert adresse ved delt bosted og folkeregistrering på hybel.
Kort oppsummert
- Skatteetaten kan etter § 11-2 kontrollere bostedsadressen din og fatte vedtak om bostedsregistrering når den har grunn til å tro at registeret er feil.
- Registreringsdatoen blir datoen for vedtaket, ikke flyttedagen.
- Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket.
- Dokumentasjon på hvor du sover gir grunnlag for å rette registeret etter § 9-2.
- Svar på henvendelser fra Skatteetaten; manglende svar kan gi overtredelsesgebyr.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.