Skal trusler fra pasienter registreres som avvik?
Ja, trusler fra pasienter bør registreres, også når ingen blir skadet. Arbeidsgiver skal ha rutiner for varsling og rapportering av vold og trusler, og registreringene er det arbeidsgiver trenger for å vurdere risikoen og se om tiltakene virker. Loven bruker ikke selve ordet «avvik» om trusler, men de fleste helseinstitusjoner bruker avvikssystemet sitt til dette. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at systemet finnes og blir brukt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever om å registrere trusler fra pasienter som avvik
Det er flere regler som til sammen gjør at trusler skal registreres:
- Arbeidsgiver skal ha rutiner for varsling og rapportering av vold og trusler, og de ansatte skal få informasjon om dem (forskrift om utførelse av arbeid § 3A-4).
- Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til hvor, når og i hvilke situasjoner ansatte kan bli utsatt, og effekten av tiltakene som allerede er satt inn (§ 3A-2).
- Arbeidsgiver skal ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på arbeidsmiljøkravene (arbeidsmiljøloven § 3-1 og internkontrollforskriften § 5).
- Alle personskader som skjer under arbeidet, skal registreres (arbeidsmiljøloven § 5-1).
Plikten i § 5-1 gjelder personskader. En trussel som ikke fører til skade, faller utenfor den. Men kravet om rutiner for rapportering i § 3A-4 gjelder både vold og trusler. Uten registrering av truslene kan ikke arbeidsgiver vite hvor de skjer, og da kan heller ikke risikoen vurderes slik forskriften krever.
Hvorfor også små trusler bør meldes
Mange helsearbeidere lar være å melde trusler fordi «det hører med til jobben» eller fordi pasienten er syk. Det er forståelig, men det gjør det vanskeligere for arbeidsgiver å se mønstre.
Ett enkelt utbrudd sier lite. Ti meldinger om trusler på samme post, de fleste mellom klokken 22 og 02, sier mye. Da kan arbeidsgiver vurdere bemanning på kveld, skjerming eller opplæring. Uten meldingene finnes ikke dette bildet.
Registreringene kan også få betydning for deg senere. Utvikler du psykiske plager etter en serie hendelser, kan det være nyttig å vise hva som har skjedd og når. Om en psykisk skade kan godkjennes som yrkesskade, avhenger blant annet av om den skyldes en konkret hendelse. Se artikkelen om PTSD etter en alvorlig hendelse på jobb.
Din plikt til å melde fra
Også du har plikter. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal du medvirke i det systematiske HMS-arbeidet. Du skal straks si fra til arbeidsgiver og verneombudet når du blir oppmerksom på feil eller mangler som kan føre til fare for liv eller helse og som du ikke selv kan rette. Blir du skadet, skal du melde fra til arbeidsgiver.
Plikten til å melde fra er ikke en plikt til å bevise noe. Du skal beskrive hva som skjedde. Det er arbeidsgiver som skal vurdere og følge opp.
Arbeidsgiver kan heller ikke reagere negativt på at du melder. Å si fra om forhold som kan innebære fare for liv eller helse eller et uforsvarlig arbeidsmiljø, er varsling etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1, og gjengjeldelse mot den som varsler på forsvarlig måte, er forbudt. En leder som sier at «vi vil ikke ha så mange avvik på denne posten», gir et signal som går rett mot det regelverket krever.
HMS-registrering og pasientjournalen er to ulike ting
En trussel fra en pasient kan bli skrevet ned to steder: i pasientens journal og i arbeidsgivers system for HMS-avvik. De har ulike formål. Journalen handler om pasientens helsehjelp. HMS-registreringen handler om arbeidsmiljøet ditt.
Skriv avviksmeldingen slik at den beskriver situasjonen: hva som ble sagt eller gjort, hvor, når, hvem som var til stede, og om noen ble skadet. Ta ikke med flere helseopplysninger om pasienten enn det som trengs for å forstå hendelsen. Registeret over personskader skal heller ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter om deg uten at du samtykker (arbeidsmiljøloven § 5-1).
truslene på kveldsvakt
Jorunn er sykepleier på en akuttpsykiatrisk post. I løpet av høsten blir hun og kollegene truet flere ganger. En pasient sier at han skal finne ut hvor Jorunn bor. En annen truer med å kaste en stol. Ingen blir skadet, og bare to av hendelsene blir meldt i avvikssystemet.
På et personalmøte sier verneombudet, Yusuf, at han ikke kan få gjort noe med problemet når det bare finnes to meldinger. Han ber alle melde i fire uker, også trusler de mener er «små». Etter fire uker er det kommet 17 meldinger. Tolv av dem er fra kveldsvakter med tre ansatte på jobb.
Seksjonslederen tar meldingene med inn i risikovurderingen sammen med Yusuf og to sykepleiere. Posten får én ekstra ansatt på kveld i helgene, og alle får et kurs i å håndtere trusler. Seksjonslederen sørger også for at Jorunn ikke har ansvaret for pasienten som truet henne, resten av oppholdet.
Hvis meldingene ikke blir fulgt opp
Verneombudet skal gjøres kjent med arbeidsulykker og tilløp til ulykker i sitt område (arbeidsmiljøloven § 6-2). Opplever dere at meldinger om trusler blir liggende uten at noe skjer, kan verneombudet ta det opp med ledelsen, arbeidsmiljøutvalget eller Arbeidstilsynet.
Kort oppsummert
- Trusler fra pasienter bør registreres som avvik, også når ingen blir skadet.
- Arbeidsgiver skal ha rutiner for å rapportere vold og trusler, og registrerte avvik skal brukes i risikovurderingen.
- Personskader skal alltid registreres etter arbeidsmiljøloven § 5-1.
- Du har plikt til å si fra om forhold som kan føre til fare for liv eller helse.
- Meldingen skal beskrive hendelsen, men ikke inneholde flere helseopplysninger om pasienten enn nødvendig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.