Skal overtid og vaktbytte være beskrevet i arbeidsavtalen?
Ja. Siden 1. juli 2024 skal arbeidsavtalen beskrive virksomhetens ordninger for vaktendringer og for arbeid utover avtalt arbeidstid, også hvordan slikt arbeid betales. Kravet står i arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav m. Arbeidsgiver kan oppfylle det ved å vise til lov, forskrift eller tariffavtale som regulerer dette. Mangler punktet, er avtalen fortsatt gyldig, men du kan kreve at det skrives inn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arbeidsavtale, overtid og vaktbytte: hva loven krever
Listen over hva en arbeidsavtale skal inneholde, står i arbeidsmiljøloven § 14-6. Bokstav m krever opplysninger om «ordninger for vaktendringer, jf. § 10-3, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid».
Det er to ting her. Den første er hvordan vaktene dine kan endres eller byttes. Den andre er hva som skjer når du jobber mer enn avtalt, og hva du får betalt for det.
Kravet gjelder alle nye avtaler fra 1. juli 2024. Har du en eldre avtale, kan du be om å få den supplert med disse opplysningene.
Hva «ordninger for vaktendringer» betyr
§ 10-3 krever en arbeidsplan når ansatte jobber til ulike tider på døgnet. Planen skal vise hvilke uker, dager og tider hver enkelt skal jobbe, og den skal drøftes med de tillitsvalgte senest to uker før den tas i bruk, med mindre tariffavtalen sier noe annet.
Arbeidsavtalen skal si noe om hvordan planen kan endres underveis. Det kan for eksempel være:
- hvor lang varsel arbeidsgiver må gi før en vakt flyttes
- om du og en kollega kan bytte vakter seg imellom, og hvem som må godkjenne byttet
- om arbeidsgiver kan be deg ta en ekstravakt på kort varsel
Loven sier ikke hvordan ordningen skal være. Den sier at ordningen skal komme fram. Har arbeidsplassen ingen ordning for vaktbytte, kan avtalen si det.
Mertid, overtid og betaling
Bokstav m bruker uttrykket «arbeid utover avtalt arbeidstid». Det dekker mer enn overtid. Jobber du 60 prosent og tar en ekstra vakt, er det arbeid utover avtalt tid, men ikke nødvendigvis overtid. Overtid er etter arbeidsmiljøloven § 10-6 arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid, som i utgangspunktet er ni timer i døgnet og 40 timer i uken. Timer mellom avtalt tid og lovens grense kalles ofte mertid.
For overtid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent. For mertid gir ikke loven noe tillegg. Mange tariffavtaler gir likevel tillegg for mertid, og noen gir høyere overtidstillegg enn loven.
Derfor er betalingsdelen av bokstav m viktig. Avtalen skal vise hva du får for ekstra timer, både mertid og overtid. Er det avtalt at overtid kan tas ut som fri, må det etter § 10-6 tolvte ledd avtales skriftlig.
Når en henvisning til tariffavtale er nok
Etter § 14-6 andre ledd kan arbeidsgiver oppfylle bokstav m ved å vise til lov, forskrift eller tariffavtale. Mange avtaler sier for eksempel at «overtid og vaktendringer følger tariffavtalen for bransjen», med navnet på avtalen og partene.
En slik henvisning er lovlig, men den må være presis. Det må gå an å finne fram til avtalen og se hva den sier. En generell setning om at «overtid følger gjeldende regler» uten å si hvilke regler, gir lite.
Er virksomheten ikke bundet av noen tariffavtale, kan arbeidsgiver vise til arbeidsmiljølovens regler om arbeidsplan og overtid. Da følger det at mertid betales med vanlig timelønn og overtid med minst 40 prosent tillegg.
Hva en klausul om overtid ikke kan gi arbeidsgiver
En setning i arbeidsavtalen om at du «må påregne overtid» gir ikke arbeidsgiver friere tøyler enn loven. Arbeid utover avtalt tid krever fortsatt et særlig og tidsavgrenset behov etter § 10-6 første ledd. Grensene på ti timer overtid i løpet av sju dager, 25 timer i fire uker og 200 timer i løpet av 52 uker gjelder uansett hva avtalen sier, med mindre en tariffavtale åpner for mer.
Du har også rett til fritak fra ekstraarbeid når du av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Den retten kan ikke avtales bort.
Det samme gjelder vaktendringer. At avtalen beskriver en ordning, betyr ikke at arbeidsgiver kan flytte vaktene dine som den vil. Se Kan arbeidsgiver endre vaktplanen min?
Linnea på restauranten
Linnea er servitør i en 70 prosent stilling. Avtalen hennes sier at hun jobber etter turnus, men ingenting om vaktbytte eller ekstravakter. I praksis får hun meldinger på telefonen samme dag med spørsmål om å komme inn.
En måned jobber hun 22 timer mer enn turnusen. Noen av vaktene gjør at hun går over ni timer på samme dag. Hun får vanlig timelønn på 225 kroner for alle timene.
Linnea ber om at avtalen suppleres med bokstav m. Restauranten skriver inn at ekstravakter tilbys på SMS og er frivillige, at vaktbytte mellom ansatte skal godkjennes av vaktleder, og at timer ut over ni i døgnet eller 40 i uken betales med 40 prosent tillegg.
Da ser Linnea at timene over ni timer på de lange dagene skulle vært betalt med minst 315 kroner timen. Hun kan kreve differansen etterbetalt for disse timene. Det kravet følger av § 10-6, ikke av avtaleteksten. Avtalen gjorde det bare lettere å se.
Kort oppsummert
- Arbeidsavtalen skal beskrive ordninger for overtid og vaktbytte, også betalingen.
- Kravet står i § 14-6 første ledd bokstav m og gjelder avtaler fra 1. juli 2024.
- En presis henvisning til tariffavtale eller loven er nok.
- Retten til overtidstillegg følger av loven selv om avtalen ikke nevner den.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.