Skal arbeidsgiver registrere skader som skjer på jobben?
Ja, arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som skjer på jobben, under utførelse av arbeid, blir registrert. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg. Skjer det en alvorlig skade eller dødsulykke, skal Arbeidstilsynet og politiet varsles straks.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvilke skader på jobben arbeidsgiver skal registrere
Plikten står i arbeidsmiljøloven § 5-1. Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Det betyr også de små, som et kutt i fingeren eller en vrikket ankel. Registreringen avhenger ikke av at du blir sykmeldt eller trenger lege.
Plikten omfatter også sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Ryggproblemer etter år med tunge løft, eksem etter kontakt med kjemikalier og hørselstap i støyende miljø er eksempler på slike forhold. Arbeidsgiver må ikke vente på at diagnosen er sikker. Det er nok at sykdommen antas å ha sin grunn i arbeidet.
Registeret er en del av grunnlaget for det systematiske HMS-arbeidet, der arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og sette inn tiltak (§ 3-1). Uten oversikt over hva som har skjedd, blir det vanskelig å forebygge.
Hvem kan se registeret, og hva står det i
Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg. Den skadde står ikke på lista i loven, men du kan be arbeidsgiver bekrefte at din skade er ført inn. Verneombudet skal blant annet påse at meldinger om arbeidsulykker blir sendt (§ 6-2).
Det er begrensninger på hva registeret skal inneholde. Det må ikke ha medisinske opplysninger av personlig karakter med mindre den opplysningene gjelder har samtykket. Arbeidsgiver har dessuten taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold i registeret. Registeret skal altså vise hva som skjedde og hvor, ikke hva legen skrev.
Alvorlige ulykker skal varsles
Registrering er noe annet enn varsling til myndighetene. Etter § 5-2 første ledd skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet hvis en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet i en arbeidsulykke. Varselet skal bekreftes skriftlig, og verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen. Departementet kan i forskrift fastsette at flere tilfeller skal varsles eller meldes. Slike forskriftsregler går vi ikke inn på her.
Hva registeret brukes til
Registeret er ikke et arkiv. Arbeidsgiver, verneombud og arbeidsmiljøutvalg bruker det til å se mønstre: samme maskin, samme avdeling, samme type hendelse. Tre fall på samme trapp i løpet av et år er et signal om at trappen må utbedres. Uten registrering ville hver hendelse blitt stående som et enkeltstående uhell.
Husk at registrering hos arbeidsgiver er noe annet enn at skaden blir godkjent som yrkesskade hos NAV eller gir rett til erstatning. Dette er egne systemer med egne regler. Et notat i skaderegisteret kan likevel være et godt bevis på at hendelsen skjedde i arbeidet.
Din rolle: meld fra om skaden
Du kan ikke regne med at arbeidsgiver vet om alt som skjer. Etter § 2-3 skal du melde fra til arbeidsgiver dersom du blir skadet i arbeidet eller pådrar deg sykdom som du mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet. Gjør det skriftlig, med dato, sted og hva som skjedde. Be om kopi eller bekreftelse på at skaden er ført inn i registeret.
Det kan ha betydning senere. Skaden kan få følger som gir rett til erstatning eller dekning fra andre, og da er det en fordel at det finnes et notat fra dagen det skjedde. Hva som regnes som en arbeidsulykke i erstatnings- og trygdesammenheng, er et annet spørsmål. Les mer i hva regnes som en arbeidsulykke.
Statistikk over sykefravær
§ 5-1 fjerde ledd pålegger arbeidsgiver også å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom etter retningslinjer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er en egen plikt og en annen type register enn skaderegisteret.
Jakob på et lager
Jakob jobber på et dagligvarelager. En torsdag snubler han over en pall og får et kraftig slag mot kneet. Han halter resten av dagen, men tar ikke fri. Han melder fra til lagersjef Marte før han drar hjem, og hun fører hendelsen inn i skaderegisteret med dato, sted og hendelsesforløp.
Uka etter blir kneet verre, og Jakob går til legen og blir sykmeldt i to uker. Fordi skaden ble registrert og meldt umiddelbart, er det klart når og hvordan den skjedde. Verneombudet ser det samme tilfellet i registeret og tar opp pallplasseringen på neste vernerunde. Jakobs skade var ikke alvorlig nok til varsel til Arbeidstilsynet, men registreringen er med på å forhindre neste skade.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader på jobben og arbeidsrelatert sykdom blir registrert.
- Registeret er tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg.
- Det skal ikke inneholde medisinske opplysninger uten samtykke, og arbeidsgiver har taushetsplikt.
- Død og alvorlig skade skal straks varsles til Arbeidstilsynet og politiet.
- Du skal selv melde fra til arbeidsgiver om skade eller sykdom du mener skyldes arbeidet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.