En ung mann uten bilforsikring kolliderer med bilen din i et veikryss. Politiet bekrefter at han kjørte uforsvarlig, og skylden er klar. Problemet er bare at han verken har egen forsikring eller nevneverdige oppsparte midler — han er nyutdannet, har studielån og et beskjedent lønnsslipp. Du sitter altså med et rettslig sett solid krav, men mot noen som i praksis ikke kan betale. Hva gjør du?

Et kjent problem: retten til erstatning er ikke det samme som å faktisk få pengene

Dette er en av de mer ubehagelige realitetene i et erstatningssystem som i stor grad bygger på skadevolders eget ansvar, i motsetning til for eksempel en generell statlig erstatningsordning som dekker alle skader uavhengig av hvem som forårsaket dem. Har skadevolderen verken forsikring eller økonomisk evne til å betale, kan du i praksis stå igjen med et krav som er vanskelig å få dekket — selv om kravet ditt rettslig sett er både gyldig og udiskutabelt.

Det er viktig å være ærlig om dette: et papir som fastslår at du har rett på 50 000 kroner, er ikke det samme som 50 000 kroner på konto. Men situasjonen er heller ikke helt håpløs, og det finnes flere praktiske skritt som kan være verdt å vurdere.

Sjekk om trafikkforsikringsforeningen kan komme inn i bildet

Ved skader forårsaket av uforsikrede motorvogner finnes det særskilte ordninger i trafikkforsikringssammenheng som kan tre inn nettopp i slike situasjoner. Er skaden knyttet til et motorkjøretøy uten gyldig forsikring, bør du undersøke om en slik ordning kan dekke ditt tap, i stedet for å måtte forfølge skadevolderen personlig for hele beløpet.

Bevar kravet ditt — foreldelsesavbrytelse

Selv om skadevolderen ikke kan betale i dag, er det ikke sikkert situasjonen er den samme om noen år. Et erstatningskrav foreldes etter en viss tid dersom det ikke følges opp, så det kan være lurt å sørge for at kravet formelt avbryter foreldelsesfristen — for eksempel ved å sende et skriftlig påkrav, eller om nødvendig ta rettslige skritt for å fastslå kravet. På den måten mister du ikke retten til å forfølge kravet senere, selv om det ikke er noe å hente akkurat nå.

Namsmannen og avdragsordninger

Har du fått en rettskraftig dom eller et annet tvangsgrunnlag for kravet, kan namsmannen bistå med tvangsinndrivelse dersom skadevolderen senere får inntekt eller formue å ta av. Namsmannen kan blant annet gjennomføre utleggstrekk i lønn innenfor visse grenser. I mange tilfeller vil det også være mulig å avtale en nedbetalingsplan direkte med skadevolderen, slik at kravet gjøres opp gradvis over tid i stedet for som ett stort beløp med en gang.

Vær realistisk, men ikke gi opp kravet

Realiteten er at noen krav rett og slett tar lang tid å få dekket, og noen ganger blir aldri fullt oppgjort. Det er en kjent svakhet ved et ansvarsbasert erstatningssystem. Men å formelt gi avkall på kravet er sjelden lurt bare fordi det ser vanskelig ut akkurat nå — å bevare kravet, holde foreldelsesfristen i sjakk, og vurdere en avdragsordning eller inndrivelse via namsmannen når anledningen byr seg, er ofte en bedre strategi enn å skrive tapet helt av.

Hva om skadevolderen går konkurs?

Er skadevolderen et firma som går konkurs før kravet ditt er gjort opp, endres bildet noe. Da må du melde kravet ditt inn i konkursboet, på samme måte som andre kreditorer. Realiteten i de aller fleste konkurser er dessverre at det er lite eller ingenting igjen til de kreditorene som ikke har pant eller annen fortrinnsrett, slik at et alminnelig erstatningskrav ofte får svært begrenset eller ingen dekning gjennom konkursboet. Har skadevolderen egen ansvarsforsikring, er denne som regel et bedre spor å forfølge enn selve konkursboet, siden forsikringsselskapet normalt ikke berøres av at skadevolderen selv går konkurs.

Er det verdt å forfølge et lite krav rettslig?

Før du eventuelt tar skritt for å bringe et krav inn for domstolene, er det verdt å tenke gjennom kost-nytte. Rettslige prosesser koster tid og ofte penger, og risikoen for at du ender opp med saksomkostninger selv om du vinner frem — fordi motparten ikke har noe å betale med uansett — er reell. For mindre krav mot en åpenbart betalingsudyktig privatperson kan det derfor noen ganger være mer fornuftig å avvente og heller forfølge kravet den dagen skadevolderens økonomi bedrer seg, enn å bruke ressurser på en rettsprosess i dag.

Denne artikkelen gir generell informasjon om reglene og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning tilpasset din konkrete sak.

Kort oppsummert - Et gyldig erstatningskrav er ikke det samme som penger på konto — skadevolderens betalingsevne er en reell, kjent utfordring. - Sjekk om trafikkforsikringsordninger kan dekke skader fra uforsikrede motorvogner. - Sørg for å avbryte foreldelsesfristen slik at du ikke mister kravet ditt over tid. - Namsmannen og avdragsordninger kan hjelpe med å innkreve kravet etter hvert som skadevolderens økonomi eventuelt bedres. - Går skadevolderen konkurs, må kravet meldes i konkursboet — men det gir sjelden full dekning.