Å gripe inn for å hjelpe noen andre er en av de mest menneskelige handlingene som finnes. Kanskje du gikk imellom i en konflikt du så utspille seg, ropte for å avlede oppmerksomheten, eller fysisk forsøkte å stanse noen fra å skade en annen person. Dersom du selv ble skadet i denne prosessen, er det et naturlig og viktig spørsmål om du også har rettigheter etter voldserstatningsloven — ikke bare den personen du forsøkte å hjelpe.

En egen, mer spesiell kategori

Personer som blir skadet mens de forsøker å avverge en straffbar handling eller hjelpe et offer, omtales gjerne som «nødhjelpere». Loven kan i visse tilfeller gi også denne gruppen rett til voldsoffererstatning, men dette er en mer marginal og spesiell problemstilling enn hovedtilfellene i denne artikkelserien, og vurderingen er tett knyttet til de konkrete omstendighetene i den enkelte saken.

Vi ønsker å være ærlige om at dette er et område vi ikke kan gi et generelt og presist svar på her — nettopp fordi det dreier seg om en mindre standardisert vurdering enn for eksempel spørsmålet om du selv var direkte offer for volden. Det avgjørende vil typisk være omstendighetene rundt din innblanding: hvor direkte du var involvert i å avverge eller stanse handlingen, og sammenhengen mellom din innsats og skaden du selv ble påført.

Ikke la usikkerhet stoppe deg fra å ta kontakt

Nettopp fordi dette er en mer spesiell problemstilling, er dette et av de områdene hvor vi anbefaler direkte kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning fremfor å forsøke å avgjøre spørsmålet selv på forhånd. De har erfaring med denne typen saker og kan gi deg et konkret svar basert på hva som faktisk skjedde i din situasjon, inkludert hvordan din rolle i hendelsesforløpet skal vurderes.

Dokumentasjon er ekstra viktig i denne typen saker

Fordi din egen rolle som nødhjelper er en del av det som skal vurderes, er det klokt å sikre så god dokumentasjon som mulig av hva som faktisk skjedde — gjerne gjennom en politianmeldelse der du beskriver din egen handling og hvordan skaden oppsto, eventuelle vitner til situasjonen, og legedokumentasjon av skaden. Jo tydeligere sammenhengen mellom din innsats for å hjelpe og skaden du ble påført fremstår, desto bedre grunnlag har saksbehandleren for å vurdere saken din riktig.

Du gjorde noe modig, uansett utfall

Uavhengig av hvordan en eventuell søknad ender, er det verdt å si tydelig: å gripe inn for å hjelpe et annet menneske i en vanskelig eller farlig situasjon er en handling som fortjener anerkjennelse, ikke tvil om egen rett til å bli tatt på alvor. Du har rett til å få saken din vurdert på samme måte som enhver annen som er skadet av en straffbar handling.

Hva om hjelpen din besto i å ringe etter hjelp, ikke fysisk inngripen?

Ikke all hjelp innebærer at man fysisk går inn i en farlig situasjon. Noen ganger består innsatsen i å rope, varsle andre, ringe nødetatene eller på annen måte forsøke å avlede eller stanse det som skjer, uten direkte fysisk kontakt. Ble du skadet som en følge av denne typen innsats — for eksempel fordi gjerningspersonen vendte seg mot deg som følge av at du grep inn verbalt — kan også dette være relevant å få vurdert, selv om du ikke fysisk grep fatt i noen. Det avgjørende er sammenhengen mellom din innsats og skaden som oppsto, ikke hvilken form innsatsen din tok.

Frykt for konsekvenser bør ikke stoppe deg fra å gripe inn

Noen kvier seg for å gripe inn i farlige situasjoner av frykt for selv å bli skadet, eller for at det skal få uforutsette følger for dem selv. Det er en forståelig bekymring, og loven er nettopp utformet med en åpning for at også du som handlet for å hjelpe noen andre, skal kunne bli ivaretatt dersom du selv ble skadet i prosessen. Har dette skjedd deg, er det ingen grunn til å tenke at du «egentlig ikke var offeret» og dermed ikke har noe å hente ved å ta kontakt.

Kort oppsummert

Å bli skadet mens du forsøkte å avverge en straffbar handling eller hjelpe et offer, kan i visse tilfeller gi rett til voldsoffererstatning som såkalt nødhjelper. Dette er en mer spesiell og konkret vurdering enn hovedtilfellene i regelverket, og vi anbefaler at du tar direkte kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning for å få din situasjon vurdert.