Sivilt søksmål om ærekrenkelse – kostnadene og sjansene

Et sivilt søksmål om ærekrenkelse starter sjelden i forliksrådet

Mange sivile tvister starter formelt i forliksrådet før de eventuelt går videre til tingretten. Ærekrenkelsessaker går i praksis ofte direkte for tingretten i stedet, nettopp fordi kravene ofte er betydelige og de bevismessige og rettslige vurderingene er kompliserte for et forliksråd å ta stilling til. Ingebjørg bør derfor innstille seg på en prosess i tingretten fra start, med de kostnadene og den saksbehandlingstiden det innebærer, fremfor å tenke på saken som en rask, uformell affære.

Det betyr ikke at forliksrådet er stengt for slike saker i alle tilfeller, men at partene og deres advokater i praksis ofte velger tingretten direkte når kravet er stort og de rettslige spørsmålene er sammensatte. Har Ingebjørg allerede fått et konkret råd fra en advokat om hvor saken bør reises, er det naturlig å legge vekt på det, siden vurderingen kan avhenge av detaljer i den enkelte saken.

Kostnadsbildet Ingebjørg må regne med

Utgangspunktet i tvisteloven § 20-2 er at den som vinner saken, får dekket sine nødvendige sakskostnader av den som taper. Det finnes likevel unntak og modifikasjoner, blant annet ved delvis vinning eller der særlige grunner tilsier at hver part bør dekke sitt. Ingen konkrete kronebeløp kan slås fast her, siden dette varierer helt med sakens omfang og hvor mye arbeid en advokat legger ned, men Ingebjørg bør være forberedt på at en sak i tingretten normalt koster vesentlig mer enn en tvist hun kunne løst i forliksrådet. Taper hun saken, risikerer hun i tillegg å måtte dekke motpartens kostnader oppå sine egne.

Delvis vinning er også en reell mulighet i denne typen saker, for eksempel om retten gir Ingebjørg medhold i at ytringen var ærekrenkende, men fastsetter et lavere oppreisningsbeløp enn det hun opprinnelig krevde. I slike tilfeller kan retten fordele sakskostnadene mellom partene i stedet for å legge dem fullt ut på den ene siden, noe Ingebjørg bør ha i bakhodet når hun vurderer den økonomiske risikoen ved å gå videre.

Hva som faktisk avgjør om Ingebjørg vinner frem

Kjernen i den rettslige vurderingen etter skadeserstatningsloven § 3-6 a er om utsagnet er en etterprøvbar faktapåstand eller en subjektiv vurdering, siden sistnevnte har et langt sterkere vern gjennom ytringsfriheten fordi den ikke kan sannhetsbevises på samme måte. Sentrale momenter er hvor alvorlig beskyldningen er, hvor godt faktisk grunnlag venninnen hadde da hun ytret seg, hvor aktsomt hun opptrådte, og om saken har noen allmenn interesse utover den private konflikten. Kan Ingebjørg vise at en konkret faktapåstand rett og slett var usann, og at venninnen ikke hadde noe forsvarlig grunnlag for å tro noe annet, står hun betydelig sterkere enn om det dreier seg om en subjektiv karakteristikk hun bare er uenig i.

Alternativer før saken havner i retten

Før Ingebjørg tar skrittet til et søksmål, finnes det billigere veier å prøve først. Å rapportere innlegget til plattformen det ligger på er kostnadsfritt og kan i mange tilfeller løse problemet raskt. Et brev fra advokat som krever innlegget fjernet og varsler om et mulig krav, kan også få venninnen til å snu uten at saken ender i retten i det hele tatt. Mange saker løses faktisk i dette stadiet, gjerne fordi motparten selv ikke ønsker den økonomiske og tidsmessige belastningen en rettssak innebærer. Har Ingebjørg allerede latt en stund gå siden innlegget ble publisert, bør hun samtidig sjekke hvor lang tid hun egentlig har på seg før kravet foreldes, slik at hun ikke venter for lenge med å avgjøre hva hun vil gjøre.

Hva en eventuell dom faktisk kan gi Ingebjørg

Vinner Ingebjørg frem, er hovedresultatet en dom på oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6 a, uten at det her kan oppgis noe konkret nivå på beløpet, siden dette fastsettes konkret i hver sak. Dommen kan i tillegg gi henne rett til å få dekket sakskostnadene sine, og den kan ha en selvstendig verdi ved at retten offentlig slår fast at påstandene var uriktige. Har Ingebjørg allerede lest om hva som generelt ligger i et oppreisningskrav ved ærekrenkelse, er dette et naturlig sted å friske opp de vilkårene før hun bestemmer seg for om søksmålet er verdt risikoen. Det er verdt å ha klart for seg at selve straffebudet mot ærekrenkelse er borte fra loven i dag, slik at det sivile sporet er den eneste veien som faktisk finnes.

Ingebjørg bør uansett gå inn i denne prosessen med realistiske forventninger til tidsbruk. En sak i tingretten tar normalt måneder fra stevning til dom, og partene kan i tillegg bli enige om et forlik underveis som avslutter saken før den når frem til hovedforhandling. Et forlik kan i mange tilfeller gi Ingebjørg en raskere og mindre risikofylt løsning enn å kjøre saken helt til doms.

Kort oppsummert

• Ærekrenkelsessaker går i praksis ofte direkte for tingretten fremfor forliksrådet, siden kravene ofte er høye og kompliserte.
• Hovedregelen etter tvisteloven § 20-2 er at den som vinner et søksmål om ærekrenkelse, får dekket sine sakskostnader av motparten, men taper du, kan du sitte igjen med begge parters kostnader.
• Skillet mellom faktapåstander og meningsytringer er avgjørende for om du faktisk vinner frem.
• Rapportering til plattformen eller et advokatbrev er billigere alternativer å prøve før et søksmål reises.
• Ærekrenkelse er i dag et sivilt spørsmål, ikke noe politiet eller påtalemyndigheten forfølger som straffesak.