Si opp strømavtalen — bindingstid, bruddgebyr og angrerett

Å si opp strømavtalen midt i bindingstiden

En fastprisavtale på strøm med bindingstid innebærer at Andreas har forpliktet seg til å bli hos leverandøren i en avtalt periode, mot at han til gjengjeld har fått en fast pris uavhengig av svingninger i markedet. Vil han si opp strømavtalen før denne perioden er over, kan han som hovedregel gjøre det - bindingstid er ikke en absolutt sperre mot oppsigelse, men en avtale om at det kan koste noe å bryte den før tiden.

Det leverandøren normalt kan kreve i en slik situasjon, er et bruddgebyr som skal dekke det tapet leverandøren faktisk har som følge av at Andreas slutter tidligere enn avtalt. Gebyret skal ikke fungere som en straff eller en ren inntektskilde for leverandøren - det skal stå i et rimelig forhold til den gjenværende bindingstiden og den økonomiske ulempen leverandøren reelt sett har.

Hvordan bruddgebyret beregnes

Er det fire måneder igjen av bindingstiden når Andreas sier opp, bør gebyret gjenspeile nettopp denne gjenværende perioden, ikke hele den opprinnelige bindingstiden på tolv måneder. Jo kortere tid som gjenstår, desto lavere bør gebyret normalt være, siden leverandørens tap blir mindre desto nærmere avtalen uansett var å løpe ut naturlig. Er det i stedet en generell prisøkning fra leverandøren, og ikke Andreas selv som ønsker å si opp, gjelder andre vurderinger, blant annet om en prisøkning midt i bindingstiden i seg selv gir rett til å si opp uten gebyr.

Andreas bør be leverandøren om en skriftlig forklaring på hvordan bruddgebyret er beregnet, dersom han er i tvil om beløpet virker rimelig. Virker gebyret urimelig høyt sammenlignet med den gjenværende bindingstiden, eller mangler leverandøren en forklaring på beregningen, har han grunnlag for å bestride kravet og be om at det reduseres eller frafalles.

Angrerett ved telefonsalg og dørsalg

Inngikk Andreas den opprinnelige strømavtalen etter at en selger ringte ham uoppfordret, eller etter salg på døren, gjelder det i tillegg en egen, lovfestet angrerett på fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. Denne angreretten er uavhengig av bindingstiden i avtalen, og gir Andreas rett til å gå fra avtalen innen fristen uten noen begrunnelse i det hele tatt, dersom fristen fortsatt løper når han ombestemmer seg.

Har fristen løpt ut, faller den ordinære angreretten bort, og Andreas er tilbake til å vurdere oppsigelse etter de vanlige reglene om bindingstid og bruddgebyr beskrevet over. Er han usikker på om avtalen ble inngått ved telefonsalg, dørsalg, eller om han selv oppsøkte leverandøren, bør han se etter denne informasjonen i avtalebekreftelsen han fikk ved inngåelsen. Har Andreas i stedet et mobilabonnement han også vurderer å si opp, gjelder egne regler for hvor stort et bruddgebyr på mobil kan være, som setter en tolvmåneders øvre grense for bindingstiden der.

Slik bytter Andreas uten å få to regninger samtidig

Det praktiske problemet mange støter på når de bytter strømleverandør, er ikke selve oppsigelsen, men timingen. Sier Andreas opp den gamle avtalen for sent i forhold til når den nye leverandøren overtar leveransen, risikerer han enten et opphold uten avtale, eller i verste fall dobbel fakturering en kort periode. Den tryggeste fremgangsmåten er å inngå avtale med den nye leverandøren først, og la denne håndtere overgangen - de fleste leverandører har rutiner for å varsle den gamle leverandøren automatisk når en kunde bytter.

Ønsker Andreas i stedet å si opp selv før han har bestemt seg for ny leverandør, bør han notere nøyaktig når oppsigelsen trer i kraft, og sørge for at han har en ny avtale klar til å tre i kraft samme dag, slik at han ikke står uten leveringsavtale i mellomtiden.

Det kan også lønne seg for Andreas å be den gamle leverandøren om skriftlig bekreftelse på nøyaktig sluttdato for avtalen, og sammenligne denne datoen med startdatoen den nye leverandøren oppgir. Er det et gap mellom de to datoene, bør han ta kontakt med begge selskapene og få avklart hvem som faktisk leverer strøm i mellomperioden, i stedet for å oppdage etterpå at ingen av dem mener seg ansvarlig for akkurat disse dagene.

Når du bør klage på gebyret

Mener Andreas at bruddgebyret er urimelig, eller at leverandøren ikke har fulgt reglene for varsling og angrerett riktig, kan han først sende en skriftlig klage til leverandøren selv, med en kort begrunnelse for hvorfor han mener gebyret er for høyt. Ender saken i stedet som en uenighet om hvorvidt oppsigelsen faktisk ble sendt i tide, kan hvem som må bevise at et abonnement ble sagt opp bli det springende punktet. Fører ikke skriftlig klage frem, kan Andreas bringe saken videre til Forbrukerrådet for veiledning, eller til Elklagenemnda, som behandler nettopp tvister mellom strømkunder og leverandører.

Kort oppsummert

• Du kan som hovedregel si opp strømavtalen din midt i bindingstiden, men leverandøren kan da kreve et bruddgebyr.
• Gebyret skal stå i forhold til leverandørens reelle tap og den gjenværende bindingstiden, ikke fungere som en straff.
• Ble avtalen inngått ved telefonsalg eller dørsalg, gjelder i tillegg en egen angrerett uavhengig av bindingstiden, så lenge fristen fortsatt løper.
• Inngå ny avtale før du sier opp den gamle, slik at du unngår opphold eller dobbel fakturering i overgangen.
• Virker gebyret urimelig, kan du klage skriftlig til leverandøren, og deretter til Forbrukerrådet eller Elklagenemnda.