Ikke alle voldshendelser har en klar fordeling av roller mellom «angriper» og «offer» fra første sekund. Noen ganger har begge parter vært involvert i det som opptrappet til en konflikt, og da oppstår ofte et naturlig spørsmål: mister du retten til erstatning fordi du selv var med på å starte det hele?

Det finnes ikke et automatisk «nei»

Svaret er at det å ha vært en aktiv part i opptakten til en konflikt — for eksempel en krangel som eskalerte, eller en situasjon der du selv sa eller gjorde noe som bidro til spenningen — ikke automatisk utelukker deg fra voldsoffererstatning. Loven har en bestemmelse om at erstatningen kan avkortes eller falle bort dersom søkeren selv har medvirket til skaden, men dette er ikke det samme som en generell regel om at «var du med på det, får du ingenting».

Hva vurderes konkret?

Det som avgjør utfallet, er en konkret helhetsvurdering av det som faktisk skjedde. Blant momentene som typisk kan spille inn, er:

  • Hvor stor grad av skyld du selv hadde i opptrappingen, sammenlignet med den som til slutt utøvde volden.
  • Om reaksjonen fra motparten sto i et rimelig forhold til det som skjedde før den — altså om volden var en forholdsmessig respons eller en klar overreaksjon.
  • Om du på noe tidspunkt trakk deg unna eller forsøkte å avslutte situasjonen.
  • Hvem som eskalerte fra ord til handling, og hvem som først brukte fysisk makt.

Selvforsvar er noe annet enn medvirkning

Det er viktig å skille mellom å ha vært del av en opptrappende situasjon, og å ha forsvart deg selv mot en pågående voldshandling. Å beskytte deg selv fra vold du blir utsatt for, regnes normalt ikke som medvirkning i lovens forstand. Det er den som først går til unødvendig eller uforholdsmessig vold, som bærer hovedansvaret — selv om det var en krangel eller uenighet som lå forut for det hele.

Konsekvensen er gradert, ikke alt-eller-ingenting

Dersom det konkluderes med at du har medvirket i en viss grad, er den vanlige konsekvensen at erstatningen avkortes — altså reduseres i omfang — fremfor at hele kravet automatisk faller bort. Full bortfall forutsetter normalt en mer betydelig grad av medvirkning fra din side. Dette er en skjønnsmessig vurdering som gjøres konkret i hver sak, og du finner en fyldigere gjennomgang av selve medvirkningsbegrepet i neste artikkel i denne serien.

Ikke avskriv saken selv

Mange lar være å søke fordi de på forhånd har konkludert med at «jeg var jo også en del av det» og dermed antar at det ikke er noe vits. Det er sjelden riktig fremgangsmåte. La Kontoret for voldsoffererstatning gjøre den konkrete vurderingen av hva som faktisk skjedde og hvordan ansvaret bør fordeles, fremfor å avgjøre det selv på forhånd.

Dokumentasjon når hendelsesforløpet er omstridt

I saker der begge parter har vært involvert i opptrappingen, er dokumentasjon av selve forløpet ekstra viktig — nettopp fordi det ofte ikke finnes en åpenbart uskyldig og en åpenbart skyldig part fra første stund. Vitneobservasjoner fra personer som fulgte hele situasjonen, eventuelle video- eller overvåkningsopptak, meldinger sendt før eller etter hendelsen, og legejournaler som kan si noe om skadeomfanget på begge sider, er alle eksempler på informasjon som kan bidra til at saken din blir vurdert på et solid grunnlag. Vent ikke for lenge med å sikre denne typen dokumentasjon — jo lengre tid som går, desto vanskeligere kan det bli å rekonstruere hendelsesforløpet presist.

Fortell hele historien, også din egen rolle

Det kan være fristende å fremstille seg selv utelukkende som det uskyldige offeret i en sak der virkeligheten var mer sammensatt. Dette er sjelden en klok strategi. En åpen fremstilling, der du også forteller om din egen rolle i det som skjedde før selve voldshandlingen, gir saksbehandleren et bedre grunnlag for å forstå helheten — og øker sjansen for at vurderingen av eventuell medvirkning blir riktig, fremfor strengere enn den burde vært dersom viktige detaljer kommer frem senere i prosessen.

Kort oppsummert

Å ha vært involvert i opptakten til en konflikt utelukker deg ikke automatisk fra voldsoffererstatning. Det kan lede til at erstatningen avkortes, avhengig av en konkret vurdering av skyldgrad og forholdsmessighet — men sjelden til et automatisk, fullstendig bortfall. Selvforsvar mot pågående vold regnes normalt ikke som medvirkning.