Selskapet kan ikke kreve betaling uten en uttrykkelig avtalt pris
Nei, selskapet kan ikke kreve betaling uten at det foreligger en uttrykkelig avtale om prisen. Markedsføringsloven § 11 krever at forbrukeren har gitt et konkret samtykke til betalingen, og et samtykke uten kjent pris oppfyller ikke det kravet. Er prisen aldri tydelig oppgitt og bekreftet av deg, mangler fakturaen rettslig grunnlag for det aktuelle beløpet.
Et selskap kan ikke kreve betaling fra deg dersom det ikke finnes en uttrykkelig avtale om selve prisen. Markedsføringsloven § 11 forutsetter at forbrukerens samtykke gjelder en konkret betaling — ikke bare selve tjenesten i abstrakt forstand. Ble du aldri opplyst om, og aldri bekreftet, hva tillegget faktisk skulle koste, mangler avtalen det som skal til for at kravet kan gjøres gjeldende med det beløpet selskapet nå fakturerer.
Kravet til uttrykkelig prisavtale
Loven skiller mellom å samtykke til en tjeneste og å samtykke til en pris. Et samtykke til «å prøve» en tjeneste er ikke det samme som et samtykke til å betale en bestemt sum for den etter en prøveperiode, med mindre denne prisen ble tydelig kommunisert og du aktivt aksepterte den. Dette henger sammen med at markedsføringsloven § 11 stiller krav om forbrukerens uttrykkelige samtykke til «enhver betaling» utover hovedytelsen — et vagt eller udatert prisløfte holder ikke.
Stilltiende aksept er ikke nok
Selskaper argumenterer noen ganger med at kunden må ha forstått at tjenesten ville koste noe, og derfor stilltiende aksepterte prisen ved å fortsette å bruke tjenesten. Dette argumentet holder ikke etter markedsføringsloven § 11. Loven krever et aktivt, uttrykkelig samtykke, og fravær av protest er ikke det samme som et samtykke. Dette gjelder også der prisen er lav — beløpets størrelse er irrelevant for spørsmålet om det finnes en gyldig avtale.
Hva gjelder når prisen er uklar i avtalen
Har avtalen en prisformulering som er vag eller flertydig, for eksempel en henvisning til «gjeldende prisliste» uten at denne var tilgjengelig eller kjent for deg på avtaletidspunktet, taler dette mot at det foreligger en uttrykkelig prisavtale for det konkrete beløpet som senere faktureres. I slike tilfeller bør tvilen komme deg som forbruker til gode, ettersom det er selskapet som har utformet avtalevilkårene og som bærer ansvaret for at de er klare og forståelige.
Bevisbyrde og dokumentasjon av prisavtalen
Det er selskapet som må dokumentere at du fikk opplyst prisen og aktivt godtok den. Dette kan være en ordrebekreftelse med beløp angitt, en SMS-bekreftelse med pris, eller et opptak av en telefonsamtale der prisen ble nevnt og du bekreftet den. Mangler slik dokumentasjon, eller viser dokumentasjonen bare at tjenesten ble nevnt uten at prisen ble uttalt, har selskapet ikke oppfylt kravet i markedsføringsloven § 11, og kravet kan bestrides.
Når prisen endres underveis i avtalen
En beslektet situasjon er der prisen opprinnelig var tydelig avtalt, men senere økes uten at du har fått et nytt, uttrykkelig samtykke. En generell henvisning i avtalevilkårene til at selskapet «kan justere prisen» er ikke det samme som et løpende samtykke til enhver fremtidig prisøkning. For abonnementsavtaler om mobil, bredbånd og TV gjelder det dessuten egne varslingsregler i ekomloven ved endringer som er ugunstige for deg, blant annet krav om varsel i god tid før økningen trer i kraft, og en rett til å avslutte avtalen kostnadsfritt dersom du ikke aksepterer den nye prisen. Har du ikke mottatt et slikt varsel, eller har du sagt opp innenfor fristen uten at det er respektert, kan det være en selvstendig grunn til å bestride den økte prisen i tillegg til selve spørsmålet om opprinnelig prisavtale.
Slik går du frem når prisen ikke stemmer
Sammenlign først det du faktisk er fakturert med det du husker å ha blitt fortalt, eller det som fremgår av en eventuell bestillingsbekreftelse. Er det avvik, eller finner du ingen dokumentasjon på en prisavtale i det hele tatt, send en skriftlig henvendelse til selskapet der du ber om å få fremlagt grunnlaget for prisen som er fakturert. Får du ikke et svar som viser en klar, uttrykkelig prisavtale, bestrid beløpet og be om at fakturaen korrigeres til det du faktisk har avtalt, eller strykes helt dersom ingen prisavtale kan dokumenteres.
Be spesifikt om å få se den delen av bestillingen eller samtalen der prisen ble oppgitt, fremfor å godta en generell henvisning til «avtalevilkårene» som svar. Et selskap som ikke kan peke på nøyaktig hvor og når prisen ble kommunisert og bekreftet av deg, har i realiteten innrømmet at det ikke finnes noen uttrykkelig prisavtale for beløpet. Dette er et sterkt utgangspunkt for deg i den videre bestridelsen, og bør fremheves tydelig dersom saken må bringes videre til Forbrukerrådet eller Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.
Hvorfor dette skiller seg fra en vanlig prisklage
En vanlig prisklage handler gjerne om at du synes prisen er for høy sammenlignet med konkurrenter, noe loven i utgangspunktet ikke regulerer — selskaper står fritt til å prise tjenestene sine som de vil, så lenge prisen er avtalt. Spørsmålet her er et annet og mer grunnleggende: om det i det hele tatt finnes en avtale om akkurat den prisen som kreves. Det er denne forskjellen som gjør at markedsføringsloven § 11 kommer inn i bildet, og som gjør saken din sterkere enn en ren misnøye med prisnivået.
Kort oppsummert
Markedsføringsloven § 11 krever ikke bare samtykke til selve tjenesten, men til den konkrete prisen som faktureres. Mangler selskapet dokumentasjon på at du fikk opplyst og godtok prisen, har fakturaen ikke rettslig grunnlag for det aktuelle beløpet, og du kan kreve den korrigert eller frafalt.