Kan jeg se hvem som har søkt meg opp i skattelistene?
Loven gir deg rett til å få opplysninger om søk som er gjort på deg i skattelistene. Hvilke detaljer innsynet viser, for eksempel om navnet på den som søkte kommer fram, er ikke regulert i lovteksten. Får noen andre skriftlige opplysninger fra listene, har du rett til å få vite hvem som har mottatt dem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om søk i listen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneSkatteforvaltningsloven § 9-7 femte ledd er den regelen som svarer på spørsmålet. Der står det at Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn, og at «den enkelte skattepliktige skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person». Det betyr at du har en lovfestet rett til å få vite noe om søkene som er gjort på deg. Søkene registreres altså, og du kan få innsyn i registreringen.
Hvor mye du får se, er ikke nærmere beskrevet i lovteksten. Loven bruker ordene «opplysninger om søk». Den sier ikke uttrykkelig at navnet på den som søkte, skal fram. Hva som vises i praksis, bestemmes av hvordan Skatteetaten har laget innsynet. Spør du Skatteetaten, får du vite hva innsynet for den aktuelle listen omfatter.
Hva listen viser når noen har søkt
Den som søker, får se det som står i selve listen etter skatteforvaltningsloven § 9-7: navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår, nettoformue, nettoinntekt og skatt. Det er altså ikke lønn, arbeidsgiver eller detaljer om hva formuen består av.
For at du skal kunne få opplysninger om søk, må søkene registreres på en eller annen måte. Loven gir deg tilgang til disse opplysningene. For å bruke retten tar du kontakt med Skatteetaten, som kan forklare hvordan innsynet fungerer.
Andre måter å få vite hvem som har fått opplysninger om deg
Skattelisten kan også brukes på en annen måte. Etter sjette ledd skal opplysninger fra listene på anmodning gis skriftlig til deg selv, ektefellen din, dødsbo, konkursbo eller domstol. De kan også i rimelig utstrekning gis til andre. Når slike opplysninger gis til andre, skal du ha tilgang til informasjon om hvem som har fått dem utlevert. Skattemyndighetene kan likevel gjøre unntak fra denne plikten når opplysningene gis til en offentlig myndighet.
Det er altså to ulike spor i loven. Det ene gjelder søk i den åpne listen på Internett. Det andre gjelder skriftlige utleveringer til andre. For de siste har du rett til å få vite hvem som har fått opplysningene, så langt det ikke er unntak.
Pressen og søk i listen
Fullstendige skattelister kan etter sjuende ledd utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattepliktige kan likevel bare utleveres hvis den enkelte redaksjon har inngått avtale med Skattedirektoratet om at hele eller deler av den ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. Det kan kreves betaling for utleveringen. Dette er en annen vei til opplysningene enn å søke på Internett. Femte ledd om opplysninger om søk gjelder søk på egen person, og det står ikke noe i loven om hvordan en redaksjons bruk av en utlevert liste skal gjøres synlig for den enkelte.
Hvem som ikke står i listen i det hele tatt
Du slipper å tenke på søk dersom du ikke står i listen. Etter tredje ledd skal listen ikke inneholde opplysninger om personer med sperret adresse, personer som er 17 år eller yngre ved skattleggingsperiodens utgang, avdøde personer, personer uten fast bopel og personer der opplysningene kan røpe et klientforhold. Har du sperret adresse etter folkeregisterloven, er du derfor ikke med. Sperret adresse er noe du må få vedtatt hos folkeregisteret, og kravene ligger i folkeregisterloven, ikke i skatteloven.
Sara og søket fra en ukjent
Sara Hansen, 34 år, bor i Trondheim og har fått skatteoppgjør for året. Noen uker senere får hun en mistanke om at en tidligere kollega har sjekket inntekten hennes. Hun vet at søk på egen person er noe hun har rett til å få opplysninger om etter § 9-7 femte ledd, og hun ber Skatteetaten om innsyn i søkene som er gjort på navnet hennes. Hun får de opplysningene innsynet omfatter.
Loven gir henne ikke rett til å få et søk slettet eller til å hindre at noen søker. Listen er åpen for alle, og det loven gir den enkelte, er innsyn i søkene. Skal hun unngå å stå i listen, må hun oppfylle et av unntakene i tredje ledd, for eksempel ved å ha sperret adresse.
Hva du kan gjøre
Be om innsyn hos Skatteetaten, og spør spesielt hva innsynet omfatter. Er du bekymret for at noen bruker opplysningene på en måte som truer deg, er sperret adresse et av de tiltakene loven peker på. Selve regelen står i skatteforvaltningsloven § 9-7. Kontroller også tallene dine, se Kan jeg stole på tallene i den forhåndsutfylte skattemeldingen?.
Kort oppsummert
- Se hvem som søkt meg skattelister: du har rett til tilgang til opplysninger om søk som er gjort på deg (§ 9-7 femte ledd).
- Lovteksten sier ikke uttrykkelig at navnet på den som søkte, vises.
- Skriftlige utleveringer til andre skal du få vite hvem som har mottatt, med unntak for offentlige myndigheter.
- Personer med sperret adresse, de som er 17 år eller yngre og avdøde står ikke i listen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.